tag:blogger.com,1999:blog-48289277415577814512012-02-22T06:28:51.972-08:00Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.comBlogger1751100tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-71231766768039964112012-02-22T06:28:00.004-08:002012-02-22T06:28:51.994-08:00av Tarjei Vesaas<br /><br />Blågrøne tjønn-vatnet<br />skvalpar mot steinar.<br />Takten er sovande.<br />Glattslikka steinar.<br />Tusenårs steinar<br />slikka av båra,<br />mjukare mjukare.<br />Først denna kvite,<br />den grå og den svarte.<br />Svevnfull er båra<br />og dreg seg tilbake,<br />så sola får steike<br />den kvite, den grå,<br />og den svarte den største.<br /><br />Steinane ventar,<br />tyrste og brennheite,<br />lint som i vogge,<br />ventar på båra<br />den nye, den nye.<br />Våte og hissande kyss.<br /><br />Sov sov,<br />alt som kan flyte<br />fram og tilbake.<br />Grønklare vatnet<br />bar ingen bodskap.<br />Opptrutna maurar<br />har slutta å slite,<br />flyt som eit&nbsp; minne<br />om rasande gjerning.<br />Rek-ved som mørknar<br />buttar i stranda.<br /><br />Sovande flyting<br />fram og tilbake<br />sommaren lang.<br />Men vinden er lenger.<br />Vinden som ingen har sett.<br /><br />Vinden og båra<br />kan ikkje tryte.<br />Vinden og starnda<br />og tusentals steinar.<br />Blågrøne vatnet<br />ber svevnen i fanget.<br />Blågrøne vatnet<br />har allverdens tid.<br /><br />Kjelde: Liv ved straumen, Gyldendal, 1970, s. 79<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7123176676803996411?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-3115390453911873712012-02-22T06:15:00.000-08:002012-02-22T06:17:07.761-08:00av Tarjei Vesaas <br /><br />Solsprett.<br />Skire Gud<br />og tinden.<br /><br />Kappa, lett og bleikraud<br />breiest over.<br />Snøen logar,<br />det er alt ein ser.<br /><br />Skuggens dal nedunder.<br />Djupt i slukte under.<br />Isen grøn i elva.<br />Ikkje anna skjer.<br /><br />Snøtinds rot og feste.<br />Berget luter nederst,<br />svart i skuggens skugge,<br />nakent, vått, som skuldig.<br />Bortvend, blind og bunden<br />fjellvegg stuper ned.<br /><br />- - -<br /><br />Haldt ut, sjel i berg.<br />Einsleg, stengd, elendig,<br />fjernt frå gylne tindar,<br />fjernt frå gudens kappe,<br />trassig i sitt stengsel,<br />bortom det som seiest.<br />Haldt ut enno, enno:<br />det som skapest,<br />det som lykkast,<br />alt er bygt på det.<br /><br />Kjelde: Liv ved straumen, Gyldendal, 1970, s. 22<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-311539045391187371?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-63655650661354478712012-02-20T02:43:00.000-08:002012-02-20T02:44:26.117-08:00av Jan-Magnus Bruheim<br /><br />Dagen har gått til kvile<br />og står ikkje upp att meir.<br />Fuglane flyg mot skogen<br />og roar seg i sitt reir.<br /><br />Barn knepper sine hender<br />og søv i den gode fred.<br />Ventar til morgonen vender<br />attende - og tek dei med.<br /><br />Jamvel vinden har stilna -<br />Sumarnatti er sval.<br />Fjellgarden&nbsp; drøymer i blådis<br />og doggen fell over dal.<br /><br />Hovud&nbsp;ved hovud, som småborn<br />søv blomane i si seng.<br />Fivreld legg vengjene saman,<br />kløveren søv utpå eng.<br /><br />Allting kvarast mot natti.<br />Småkryp og dyr uti skog<br />leitar seg natte-lege.<br />Men ikkje ein fredlaus hug -<br /><br />Tankane flagrar or reiret<br />søvnlause, utan kvil.<br />Fører deg med seg dei mange<br />endelaust lange mil.<br /><br />Tankane flakkar vide,<br />vengjestilt - utan ljod.<br />Det er som du gjæter ein bøling<br />som aldri legg seg i ro.<br /><br />Kjelde: Vide er vegane, Aschehoug, 1960, s. 48<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-6365565066135447871?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-31541342728749593872012-01-11T06:07:00.000-08:002012-01-11T06:07:04.153-08:00av Lisbet Lid Venås<br /><br />Sit du ein kveld nordmed Kvithammartjørn<br />når røsslyngen brenn over rind og rust,<br />og kjenner deg fri som den vindborne ørn<br />ei skuggemjuk, blånande stund i august, logande soleglad<br />gyller kring våte sva...<br />- då kan du' kje gløyme det meir!<br /><br />Gøymd mellom kvitberg i sørbris linn<br />ligg tjørna og smiler med auget blått.<br />Ho sullar den einsame songen sin<br />og skvalar mot steinan' med gråt og lått,<br />sukkar så kald og djup<br />under vågville stup.<br />- Det sislar i storrgras ved land.<br /><br />Det stilnar i skardet når sola går ned,<br />og tjørna vert løyndomsfull sval og svart.<br />Myrmosen sovnar i seinsommarfred<br />når dimma kjem stigande, lett og vart.<br />Lyngkvisten lyser ung,<br />spreier sin ange tung.<br />Og nordom veks saftiggrøn blom.<br /><br />- - -<br /><br />Sit du her inne hjå tjørna ein kveld<br />og kjenner du eig ein kosteleg skatt -<br />Og leikar ein tone så vidt over fjell,<br />som lokkar i hugen den lange natt<br />når du lausriven må<br />fara vegen herfrå...<br />- Då veit eg du kjem eingong att! -<br /><br />Kjelde: Villgras, Fonna forlag, 1959, s. 72<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-3154134272874959387?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-65200238248777747392012-01-11T05:54:00.000-08:002012-01-11T05:55:32.984-08:00av Lisbet Lid Venås<br /><br />No ler dei kvite viddene<br />som eg har fått i gåve.<br />No spør dei svarte skogane<br />om dei lyt meire sove<br />for sola brenn Skredebrun<br />og lokkar vårgråt fram.<br />- No får eg skunde meg or tun<br />før snøen vert for kram!<br /><br />Den kvite låma svingar seg<br />i myrullmjuke lier.<br />I isband elva kringar seg<br />og smyg om sølvgrå vier.<br />Med fjellkvat fart går løypa ned<br />frå vardetårn på tind.<br />- No gjeld det om å fylgje med<br />så snøgg som austavind.<br /><br />Og fjella - himmeltøygde fjell -<br />min barndoms trauste vakt<br />med glim og geisledans i mjell,<br />dei eig ei blåsval makt.<br />- Når sola sveiper nut og koll<br />og sildrar lufta klår<br />får samamgrodde hamartroll<br />gullkorn i skjegg og hår.<br /><br />Dei endelause blånane<br />og sky i sutlaus ro<br />og dagens eldbåt brånande<br />er heile verda no.<br />- Ein fjellheim full av reint og stilt.<br />Mi von - som himlen blå.<br />Solsundagsvinden kjæler mildt.<br />&nbsp;- Og m i t t - alt eg kan sjå!<br /><br />Kjelde: Villgras, Fonna forlag, 1959, s. 39<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-6520023824877774739?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-4970247472499550992012-01-11T05:47:00.000-08:002012-01-11T05:47:07.675-08:00av Lisbet Lid Venås<br /><br />Røsslyng, når du breier<br />ut din solbrann over kinn,<br />gyller nakne vidd og fjellbrun snaue,<br />tusen stjerneroser blømer raude.<br />- Røsslyng, vil du vera blomen min?<br /><br />Røsslyng, når eg traskar<br />trøytt i kalde skoddeskog,<br />møter meg eit syn som ler og lyser<br />fargerikt - og von og varme hyser.<br />Skaper lyse tonar i min hug.<br /><br />Røsslyng, du er fattig<br />fødd og armodsfarga, nei!<br />Ven, du er den rikaste eg kjenner.<br />Ingen har slik fjellfast tru som brenner<br />bjart i sol og regn på aude hei.<br /><br />Røsslyng, om mitt stutte<br />liv fekk likjast litt på deg-!<br />Du som uredd trassar harde vindar.<br />Takksam, utan krav du kjærleg tvinnar<br />gledekrans kring einsleg vandrars veg.<br /><br />Kjelde: Villgras, Fonna forlag, 1959, s. 18<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-497024747249955099?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-74618410668072993042012-01-11T05:41:00.000-08:002012-01-11T05:41:38.551-08:00av Lisbet Lid Venås<br /><br />Svartnande flogfjell.<br />Sleipsikler nedetter skorv.<br />Hangande hamrar.<br />Dirrande lausmosetorv.<br />Gapande urder<br />der ulykka lurer.<br /><br />Flåbratte bergrygg<br />lokka med frodiggrøn to.<br />Kvitsau vart fanga,<br />vinn aldri oppatt no.<br />&nbsp;- Kaldfoss med dunder<br />larmar innunder.<br /><br />Fossen et skriket<br />som ifrå snaue skòr<br />skjelv gjennom skodda.<br />- Livredsla rår.<br />Blodramnar hakkar<br />i hjelpelaus stakkar.<br /><br />- Villfjellet hyser fare.<br />Det gufsar or kvasse klype,<br />sjogar i tronge gjel.<br />Sjølvberga kjem aldri liv framom her.<br /><br />Og ikkje nokon ser<br />at dyret vonlaust lid<br />og svelt i hel i moldturr rand.<br /><br />- Det ingen veit om, ingen hjelpe kan.<br /><br />Kjelde: Villgras, Fonna forlag, 1959, s. 16<br /><br /><br /><br /><div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7461841066807299304?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-46554825498075415692012-01-11T05:29:00.000-08:002012-01-13T00:13:40.888-08:00av Lisbet Lid Venås<br /><br />Du eig min hug, du ville vidd<br />med urd og verhard lyng,<br />med blom og bjørk kring myr og tjørn<br />der solgangsvinden syng.<br /><br />Du fekk mi tru ein vinterdag<br />så høg - med solbleik snø.<br />Du fekk mi von ein seinhaust blå<br />med gull og gråt om hø.<br /><br />Du fekk min draum ein lengtingsvår,<br />min ungdoms brisingsbrann.<br />Eg elskar deg, du armodsgrå,<br />du byrge, rike land!<br /><br />Kjelde: Villgras, Fonna, 1959, s. 9<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4655482549807541569?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-51442756170999816112012-01-11T05:22:00.001-08:002012-01-11T05:22:53.977-08:00av Lisbet Lid Venås<br /><br />Kvannjol<br />skjer du med<br />kvass kniv<br />i Kvanngrøfjell<br />der kaldvatnet<br />vaskar steinane<br /><br />Reinskar stilken<br />og gjev meg<br />angande ringar<br />i handa<br />Smaken<br />ber meg til himmels<br />og gjer mine solvarme<br />sommarfjell om<br />til eit grenselaust dronningrike<br /><br />Tyra, Tyra, visste du<br />kva du vanda<br />då Tryggvason baud deg<br />kvannjol!<br /><br />Kjelde: Årbok for Gudbrandsdalen, 2010, s. 209<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-5144275617099981611?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-17803308671620311012012-01-11T05:18:00.000-08:002012-01-11T05:18:29.793-08:00av Lisbet Lid Venås<br /><br />Buplassar ved Tesse<br />og fangstgraver<br />Pilspissar av kvarts på rabbane<br /><br />Tallause reinsdyrklauver<br />hamrande gjennom<br />hundreåra<br /><br />Bukken lyfter<br />hornkrona i silhuett<br />mot Glittertinden,<br />jagar gjennom Veodalen<br />med skjelvande naseborer<br /><br />Våpenlyd i øyra<br />Nedfallssmak på tunga<br />Fjerne rop<br />over skimrande<br />lavdekte fjell<br />etter det tunge regnet<br /><br />Kobolt-tabletten<br />glir ned gjennom halsen;<br />framtida må bergast!<br /><br />Men breane rodnar<br />av kveldssol i vest<br />og tusenåra<br />vev seg sakte<br />inn mellom<br />horntaggane<br /><br />Kjelde: Privat<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-1780330867162031101?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-44015737937208572312012-01-11T05:13:00.000-08:002012-01-11T05:13:33.479-08:00(Gentiana nivalis)<br /> <br />av Lisbet Lid Venås<br /><br />Der du ventar<br /> <br />det minst<br /><br />møter ho deg,<br /><br />snøsøta<br /><br />med si himmel-helsing<br /><br />Bøåare enn alt<br /><br />som finst<br /><br />svarar ho deg<br /><br />- berre dagen<br /><br />ikkje er for kald<br /><br /><br /><br /><br />Men gløymer du<br /><br />å syna varme<br /><br />vert augo<br /><br />utan svar<br /><br />Kjelde: Privat<br /><br /><br /><div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4401573793720857231?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-55994645442098947382012-01-11T05:10:00.000-08:002012-01-11T05:10:43.625-08:00av Lisbet Lid Venås<br /><br />Urikkande i storm<br />på Dovrefjell<br /><br />Snø<br />i ragget<br /><br />Is<br />kring mulen<br /><br />Frost<br />under klauvene<br /><br />Flokken<br />tyr saman<br />tett kring den veikaste<br /><br />Lagar ein ring i kulden<br />trygg som ein vegg mot vinden<br />og farane<br />Vernar den minste<br /><br />Tek vare på<br />framtida!<br /><br />Kjelde: Jul i Romsdal, 2004<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-5599464544209894738?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-74935252289605217832012-01-11T05:07:00.000-08:002012-01-11T05:07:58.334-08:00av Lisbet Lid Venås<br /><br />Med den saftige<br />kvitsymrevåren syngjande<br />i våre vestlandshjarte<br />møtte vi nordakulingen<br />isande om øyro<br />der breane låg<br />og klumheldt vinteren fast.<br />Leitande etter teikn<br />austanfor alle minne...<br />Og brått: Eit syn<br />vi aldri hadde venta:<br />Lysande, smilande<br />mellom turre tuster<br />tett ved bakken;<br />lodden og kyllingmjuk<br />knoppferdig frå året før,<br />kvitlilla kronblad<br />lyfte fram ei sol av blomstermjøl og honning...<br />Eit under opna seg<br />ved kanten av snøen -<br />Fjellvåren<br />gav oss handa for alltid<br />og tok brodden<br />av kvitsymresaknet.<br /><br />Kjelde: Norges fylkesblomster, Inger Gjærevoll, Tapir forlag, 1999<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7493525228960521783?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-2522922564917893372011-11-30T05:56:00.001-08:002011-11-30T06:03:32.665-08:00av Olav Nygard<br /><br />Mitt rike er dei kyrre fjellske dalar;<br />der søv ein morgonskugge under fjell<br />som han var evig drott i sine salar;<br />fraa høgd og hamrar bekkjesusen fell<br />paa skumdriv-skavlar, el seg upp og hjalar,<br />men spaknar av, til linne vindar vell<br />or dalalunga, - braatt paa breide vengjer<br />han skivrar ned or sine kvilesengjer.<br /><br />Kor graabergfaks ris høgt mot himmelklaaren!<br />Kor breide svadbergbringur stend i rad<br />og freistar halde heime all den vaaren<br />som fossar fram med solsprett, solarglad;<br />men vemods-veike ser dei dagen boren<br />av allmaktshender bønlaust burt, avstad<br />um alle langsyns-blaanar. Finst det heimar<br />som fangar denne her som hamlaus sveimar?<br /><br />Aa tru um æva eig so varme hagar<br />at gløymde gledeminne der slaar rot<br />og blømer fargefagrar fram, og lagar<br />seg helsingrekkjur til eit varmt "Godt mot"?<br />Og mine fjell - naar eingong verda ragar<br />og brotnar, naar det skiplar alt av grjot, -<br />det sviv so sælt, - eg finn nok mine dalar;<br />og bekken djupt i æverytmur hjalar.<br /><br />Kjelde: Nynorsk lyrikk, Selja forlag, 2009, s. 188<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-252292256491789337?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-84753995036532340762011-11-30T05:44:00.001-08:002011-11-30T05:51:10.415-08:00av Olav Nygard<br /><br />Til fjells, til høgd og vidd, det er mi traa,<br />til topp og tind, or laage lyrmne dalar;<br />til fjells der bekken græt og vinden svalar,<br />der ørnen ror i reine himelblaa.<br /><br />Til fjells aa berge sjæla saar og varm<br />or valne dagetal og dauve vende<br />der folka søv si livstid til ende<br />so kjenslelaust som tre i likferdskarm.<br /><br />Du raude rivne sky som synest dømd<br />til leike fyr dei kvilelause vindar<br />som driv deg av i flog om alle tindar,-<br />du er mi sjæl, or svarte havdjup rømd.<br /><br />Det var den himels unge solareld<br />som løyste deg til ferdafaare,-<br />eg veit din lagnad: Du vert tyngd av taare<br />og fell til jords din siste leitingskveld.<br /><br />Men upp til fjells, so høgt som sky kann naa;<br />min fred er alen av den store stunding<br />rundt&nbsp; heile heimsens hovudlause runding,<br />og døypt i stir mot evigt himilblaa.<br /><br />Kjelde: Nynorsk lyrikk, Selja forlag, 2009, s. 182<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8475399503653234076?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-58944782362735652332011-11-30T05:34:00.001-08:002011-11-30T05:39:26.850-08:00av Olav Nygard<br /><br />I løynde kraa innimillom fjelle<br />der er so trivlegt og reint eit stelle.<br />Ein liten fjellbekk renn utfyr der,<br />og smaabylgja yver steinen slær.<br /><br />Der veks ein klungerhekk stor og diger.<br />Naar sevja uppetter klungen stiger,<br />daa skyt dei grønaste blad og blom<br />naar vaaren upp i den rifti kom.<br /><br />Og blomar ljosraude, andre bleike,<br />sterk daam fraa sume, fraa andre veike.<br />Dei staar ikring seg baad' dag og natt,<br />men daamen misser dei nokso bratt.<br /><br />Ei stund paa sumaren, so dei stender-<br />sin gode ange daa ut dei sender,<br />men fagre blomsterkrans snart fell av,<br />i svarte moldi han finn si grav.<br /><br />Og so kjem hausten med snjo og kulde,<br />daa under snjoen dei heilt vert dulde.<br />Men naar so snjoen om vaaren renn,<br />Dei atter grøne og friske stend.<br /><br />Olav Nygards fyrste barndomsdikt i Norsk barneblad, 1900.<br /><br />Kjelde: Nynorsk lyrikk, Selja forlag, 2009, s. 179<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-5894478236273565233?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-34457114373824289852011-10-19T07:01:00.000-07:002011-10-19T07:01:46.348-07:00av Elias Blix<br /><br />Aa eg veit meg eit Land<br />langt deruppe mot Mord<br />Med ei lysande Strand<br />Millom Høgfjell og Fjord.<br />Der eg gjerna er Gjest,<br />Der mitt Hjarta er fest<br />Med dei finaste Band:<br />Aa, eg minnest, eg minnest so vel dette Land!<br /><br />Der eit Fjell stig mot Sky<br />Med si Kruna av Snjo,<br />Og i Lauvklædnad ny<br />Det seg speglar i Sjo.<br />Og det smiler mot Strand<br />Med si Bringa i Brand<br />I den solklaare Kveld:<br />Aa, eg&nbsp;minnest, eg minneste so vel dette Fjell!<br /><br />Utdrag frå diktet "Barndomsminne"<br /><br />Kjelde: Nynorsk lyrikk; 25 diktarar - 220 dikt, Selja, 2009, s. 57<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-3445711437382428985?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-44239222907740901612011-10-19T06:47:00.000-07:002011-10-19T06:47:58.254-07:00av Aasmund Olavsson Vinje<br /><br />Han gjekk i Skogen Storegut<br />ein Dag upp under Breito-Nut,<br />og som han gjekk der upp og ned<br />og leitad etter Evnings-Tre,<br />med eitt som naglad fast han stod;<br />for mot'n kom eit Gjente-Ljod,<br />som lokkar Geit og Saud og Ku<br />mot Kvelden heim til Sæterbud<br />og bed ifraa seg Bjørn og Skrubb:<br />og naar ho dette her song paa,<br />som Taarer kom i Mælet daa:<br /><br />"Den dag kjem aldri, at eg deg gløymer;<br />for um eg søver, eg um deg drøymer.<br />Um Nott og Dag er du like nær,<br />og best eg ser deg, naar myrkt det er.<br /><br />Du leikar kringum meg der eg vankar.<br />Eg høyrer deg, naar mitt Hjarta bankar.<br />Du stødt meg fylgjer paa Ferdi mi,<br />som skuggen gjeng etter Soli si.<br /><br />Naar nokon kjem og i Klinka rykkjer.<br />d'er du, som kjem inn til meg, eg tykkjer:<br />eg sprett fraa Stolen og vil meg te, <br />men snart eg sig atter ende ned.<br /><br />Naar Vinden lint uti Lauvet ruslar,<br />eg trur d'er du, som gjeng der og tuslar;<br />naar sumt der burte eg ser seg snu,<br />eg kvekk og trur, det maa vera du.<br /><br />I kvar, som gjeng og som rid og kjøyrer<br />d'er du, eg ser; deg i alt eg høyrer:<br />I Song og Fløyte- og Fele- Laat,<br />men endaa best i mmin eigen Graat."<br /><br />Kjelde: Nynorsk lyrikk; 25 diktarar - 220 dikt, Selja, 2009, s. 50<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4423922290774090161?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-6792830436914080982011-10-19T06:32:00.000-07:002011-10-19T06:32:59.145-07:00av Ivar Aasen<br /><br />Dei gode gamle Topparne dei standa støtt endaa<br />dei gamle trauste Kropparne ter ingen Alder paa<br />dat brøytes mangt i Bygderna, d'er baade nytt og bøtt,<br />dei gode gamle Høgderna dei standa like stødt.<br /><br /><em>Dette er eit vers av Dei Norske Fjelli som Aasen skreiv om lag 1854, til samanlikning med Dei Gamle Fjelli, som kom i 1863.</em><br /><br />Kjelde: Nynorsk lyrikk; 25 diktarar - 220 dikt, Selja, 2009, s. 19<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-679283043691408098?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-77340194302864835312011-10-19T06:17:00.000-07:002011-10-19T06:17:07.987-07:00av Kristofer Nagel Janson<br /><br />Hu hei! kor er det vel fiskt og lett<br />&nbsp;&nbsp; upp paa Fjellet!<br />her leikar vinden i kaate Sprett<br />&nbsp;&nbsp; upp paa Fjellet!<br />og Foten dansar, og Augat lær,<br />og Hjartat kveikjande Hugnad fær<br />&nbsp;&nbsp; upp paa Fjellet!<br /><br />Kom upp! kom upp fraa den tronge Dal<br />&nbsp;&nbsp; upp paa Fjellet!<br />her blæs ein Blaaster so frisk og sval<br />&nbsp;&nbsp; upp paa Fjellet;<br />og Lidi skin utav Blomar full,<br />og Soli drys alt sitt fagre Gull<br />&nbsp;&nbsp; upp paa Fjellet!<br /><br />I dalen starvar du tung og heit<br />&nbsp;&nbsp; kom paa Fjellet!<br />kor fint her er, inkje nokon veit,<br />her paa Fjellet!<br />dit Auga flyg over Nut og Tind,<br />dat er, som flyg dat i Himlen inn<br />&nbsp;&nbsp; upp paa Fjellet!<br /><br />Og naar saa Soli til Kvila gjeng<br />&nbsp;&nbsp; attum Fjellet,<br />daa reida Skuggarne upp si Seng<br />&nbsp;&nbsp; attmed Fjellet,<br />daa giddrar alt i ein Straalestraum,<br />og Hjartat sveiper seg inn i Draum<br />&nbsp;&nbsp; upp paa Fjellet.<br /><br />"Aa kjære Guten min, kom til meg<br />&nbsp;&nbsp; upp paa Fjellet,<br />eg sit so lengtande etter deg<br />&nbsp;&nbsp; upp paa Fjellet,<br />kom, svalla med meg, til det vert ljost,<br />daa stryker Otten ifraa mitt Brjost<br />&nbsp;&nbsp; her paa Fjellet."<br /><br />Kjelde: Nynorsk lyrikk; 25 diktarar - 220 dikt, Selja, 2009, s. 66<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7734019430286483531?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-80936952091415207202011-10-13T06:50:00.000-07:002011-10-13T06:50:00.442-07:00av Martinus Høgaasen<br /><br />Vesle venøygde blomen, fødd under Høgfjellsdomen,<br />anga i sumarvinden eingong ved høge tinden,<br />lyste i ljose næter ljuv i den blaa æter,<br />bøygde seg bljugt og vogga,<br />av morgonen kyst og dogga.<br /><br />Vesle venøygde blomen fraa storlagde himmeldomen<br />lokka den ljose gjenta: kom ho for deg aa henta.<br />I hennar hand du lyste, draumane dyre hyste<br />ljose som du i sinnet, leika med sol i minnet.<br /><br />Blomen den veike, vare, tek ho med tankar rare.<br />Raudnande rundt ho snur seg,<br />trygg ho - og usedd trur seg.<br />Blomen ho kjærleg hyste, gøymde han vel ved brystet;<br />tralla so glad mot dagen i solrike sumarshagen.<br /><br />Gjenta med mjuke tankar blomane mange sankar.<br />Men du vart hjarteblomen, funnen ved Høgfjellsdomen.<br />Og berre <i>ein</i> skal ha han, og berre ein ho ga' han.<br />Hjarteblomen kom hit, han, fager og fin paa lit, han.<br /><br />Blomen den blide blenkjer:<br />Kjærleg ho paa deg tenkjer!<br />Og eg skal aldri gløyme. Blomen, han skal eg gøyme.<br />Vesle vene blomen, funnen ved Høgfjellsdomen,<br />&nbsp;tender dei tankar yre, kviskrar um eventyret - -.<br /><br />Kjelde: Vaarbekk vaknar; klunk paa ymse strenger, Norske forfatteres forlag, 1923, s. 36<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8093695209141520720?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-41184417440311721452011-10-13T05:59:00.000-07:002011-10-13T05:59:17.404-07:00av Martinus Høgaasen<br /><br />Det er stilt her det lirla med jubel og lokk.<br />Det staar ingen og kauar og kved paa min traakk,<br />det er stilt, det er stilt inni fjellet.<br />For ho som eg elskar, ho reiste sin veg<br />til dalen med draumen om henne og meg -<br />No stikar ho nede i hellet.<br /><br />Det er stilt millom greiner der leoken gjekk best.<br />Det er stilt i mi stugu - ifjor var det fest.<br />Det er stlit, det er stilt inni fjellet.<br />Det er berre som kviskring av minne - og graat,<br />og lauvet er gulna, og lunden er vaat,<br />her uppe som nede i hellet.<br /><br />Kjelde: Vaarbekk vaknar; klunk paa ymse strenger, Norske forfatteres forlag, 1923, s. 25<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4118441744031172145?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-50352962816517947982011-10-13T05:43:00.000-07:002011-10-13T06:50:14.671-07:00av Martinus Høgaasen<br /><br />Bleik reiste blommen sitt hovud mot dagen, -<br />ikkje i enge, ikkje i hagen,<br />ikkje i frø-jord og sol-drev varmt.<br />Snøen laag kringum med nattblinde draumar,<br />iselv gjekk under med skrapande straumar,<br />jorda var sparleg, og sol-ljoset armt.<br /><br />Smatt det ei straale i halvmørke skorte,<br />synte seg smilande, skein - og vart borte, -<br />ja, so var fattige bergblommen rik.<br />Kom ho so att med si sæle og strauk'n,<br />daa var han lukkeprins, daa var han lauken,<br />elskande trufast og still - utan svik - - -<br /><br />Sturande bergblomme bleiknar og tenkjer<br />sjuk paa si straale: Kan hende ho blenkjer<br />kjærleg for andre og kjæler med lyst.<br />Staar han i skorta si bergfast og biar:<br />Kjære, velsigna, aa kjem du kj tidar,<br />du som har fattige bergblomme kyst?<br /><br />Snøskavlen aukar, og skriderap durar<br />likhaast mot botnen, der is-elva skurar<br />dødstrøytt i dagar og kaldslege aar.<br />Blommen i berget heng skjelvande blaa han,<br />frysande ser han kor dauden vil slaa han, -<br />taarene tiplar som blodet or saar.<br /><br />Kjem ho? Ell' blir ho der ute paa ferda?<br />Vinn kje attende fraa vimen og verda<br />hit til det utarme, fattige bol?<br />Blommen han hallar paa hovudet sturen,<br />sti'r her so vonlaus i snøheims-naturen,<br />dødstrøytt han sukkar i sorg mot ei sol.<br /><br />Kjelde: Vaarbekk vaknar; klunk paa ymse strenger, Norske forfatteres forlag, 1923, s. 10<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-5035296281651794798?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-18140923281982175602011-10-12T07:11:00.000-07:002011-10-12T07:11:46.661-07:00av Martinus Høgaasen<br /><br />Det fell eit blaableikt skin um nakne haugar,<br />og haustarnatta seint seg kastar inn.<br />Det andar strøypt i angst ved le og grind<br />der nattsvart skog i stjernekjøld seg laugar.<br /><br />Det gufsar kaldt med vindrys over bøar,<br />det glitrar, glirer, brenn med blaaleg blenk.<br />Ein nattkald maane strør sin straaleskjenk<br />av sylverskin paa bleike tjørn og sjøar.<br /><br />Og natta fram seg ror paa tunge venger<br />og kreitsar landet alt i frostbleik famn.<br />Men over landet: blenk av stjernestraadd stamn<br />som seint seg inn mot himlar sprengjer.<br /><br />Kjelde: Vaarbekk vaknar; klunk paa ymse strenger, Norske forfatteres forlag, 1923, s. 27<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-1814092328198217560?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-3950377256138708792011-10-12T06:57:00.000-07:002011-10-12T06:57:38.075-07:00av Martinus Høgaasen<br /><br />Vaarbekk vaknar under snøen,<br />skin mot sola fyrste gong.<br />Fødd av sola, fødd av dagen<br />freistar han sin fyrste song.<br />Ligg og løyser smaatt og varleg,<br />aukar, veks og legg seg i,<br />utfor bakken, nedfor aasen -<br />fyrste sommarmelodi.<br /><br />Vaarbekk vaknar. Kulden strider<br />enno sterk med tunge slag.<br />Natta isband legg i hugen,<br />band som brest den næste dag.<br />Livet, eventyret lokkar.<br />Kva skal unge vaarbekk faa?<br />Skal han døy med fyrste freistnad?<br />Eller skal han<i> havet</i> naa?<br /><br />Skal han? Spursmaal, spanning sprengjer<br />paa i vaarsolvekte barm.<br />Voner stig paa straalevenger,<br />trua tonar, vill og varm.<br />Skal han bort i surmyr sjukna<br />og sin dagsong gløyme av?<br />Eller skal han naa det største:<br />storelv, himmelsyn og hav?<br /><br />Kjelde: Vaarbekk vaknar; klunk paa ymse strenger, Norske forfatteres forlag, 1923, s. 5<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-395037725613870879?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-19715844441090658672011-10-07T00:39:00.000-07:002011-10-07T00:39:19.040-07:00av Lars Runningen<br /><br />Eg veit om ein fjelldal som svaler og erler<br />finn fram til kvar vår med sin kvitrande song,<br />og at den er ei av vår Jotunheims perler,<br />det sannar du nok om du kjem der eingong.<br /><br />Det fyrste ein heftar seg ved er kanhende<br />eit vatn all dalen kan spegle seg i,<br />med bekker lik sylvband frå vienvang-lende<br />og lauvskog og fjellkjørr frå bergpall og li.<br /><br />Ein kan også lenge før høgsumarleite<br />så ofte som vatnet ligg blekstilt eit bel,<br />sjå grasgrøne slågå med bufe på beite<br />som i ein fasett av ein veldig juvel.<br /><br />Kanhende ein robåt glid ut ifrå støa<br />og stemmer til fjords ein vedunderleg dag<br />og rundar ein pynt under stupbratte høa<br />der lauvhenget skjelv for eit synnavind-drag.<br /><br />Og fær du ein dag, i frå Tverrbytt-tjønnose,<br />sjå dalen som glimt av turkis og opal<br />med' fjellkjørra blør over kvitkaur og mose<br />da veit du, du finn ikkje vakrare dal.<br /><br />Kjelde: Dikt i utvalg, 1995, s. 127<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-1971584444109065867?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-28654995962175055522011-10-05T05:02:00.000-07:002011-10-05T05:03:52.809-07:00av Theodor Caspari<br /><br />Det vugger, det velter et tonehav<br />ut over de sollyse vidder. -<br />Snart slår det mot himlen, snart stilner det av<br />og synker til fløytekvidder. -<br />&nbsp;&nbsp; Og alt hva som lever og ånder, er med,<br />den skinnende bre,<br />de blakrende aspeblader,<br />det svakeste sus av en surklende myr,<br />&nbsp;de tassende dyr<br />og sommerfugl-sum,<br />av ølrøkens glitrende silkespinn,<br />avfarende vind<br />og bekkens saltomortaler - -<br />&nbsp;- alt vokser og synker<br />og samles i ett<br />i fjelldagens brusende åndedrett,<br />alt dempes og daler,<br />tar til og dør av,<br />og det - det er høyfjellets<br />&nbsp;&nbsp; <i>Gloria</i>. -<br /><br />Hør! Til pauker og basuner<br />faller med orkanens velde<br />tusen himmelhøye fjelle,<br />barske, brynjekledde - inn! -<br />&nbsp;&nbsp; Alt forstummer, - alt går under -<br />død og borte<br />under disse svære sorte<br />tonemassers tordenbrak. -<br />Hundre tusen fioliner<br />slår ei til,<br />synker til en enslig harpes<br />fine klingre æolspill. -<br />&nbsp;&nbsp; Se, da stilner kjempekoret<br />av med ett. -<br />To prelater, -<br /><i>Glittertind</i> og <i>Besshø</i><br />står for alteret, -<br />myndige og messekledd<br />intinerer de av psaltret. -<br /><i>Glittertindens</i> lyse klare:<br />"Soli deo gloria", -<br />klinger langsomt ut og <i>Besshøs</i><br />dype bass: "In sekula<br />sekulorum" -<br />løser av og bringer svaret. -<br />&nbsp;&nbsp; Og til pauker og basuner<br />dør "<i>det store</i> <i>Gloria</i>."<br /><br />Utdrag frå diktet Høyfjellets "store Gloria"<br /><br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens, 1945, s. 137<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-2865499596217505552?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-60243269354995664272011-10-05T04:07:00.000-07:002011-10-05T04:27:52.248-07:00ac Theodor Caspari<br />(ved Den Norske Turistforenings 60 årsjubileum 21. januar 1928)<br /><br />En blåsvart kjempehær av tind og takker,<br />et yr av svære strie jotunnakker, -<br />til stein forvandlet i en opprørsnatt, -<br />et lukket land, fortrollet og forlatt, -<br />har langsomt løftet seg i himmelbrynet. -<br />&nbsp;&nbsp; Og fut og skriver på sin embetsferd<br />ser flyktig opp og grøsser alt ved synet:<br />"Du Ola, hei! - Hva kaller du det der? -<br />Huff! Bare synet gjør oss kald og frossen."<br />&nbsp;&nbsp; Men Ola stanser smått og godt karossen<br />og snur seg rundt og mumler ha og ja<br />og smiler lønsk: "<i>Oss hev'kje namn på ta</i>." -<br />Men Ola, skarven, kjenner godt nok lendet,<br />og uken etter står han vel fornøyd<br />og setter garn og skyter rein ved <i>Gjende</i>. -<br />&nbsp;&nbsp; Og tiden går, så kommer det en dag<br />en tynn magister ruslende på lag. -<br />Han hadde frosset slik der inn' i skolen<br />at kalde fjellet varmet ham som solen.<br />Bent inn i berget smatt'n, taus og sta,<br />før folk fikk sanset seg. Og borte var'n -<br />&nbsp;&nbsp; Men Ola snudde seg: "Kor blei'n av? -<br />Har huldra lokket'n, den snåle karen? - "<br />&nbsp;&nbsp; Men alt som tiden gikk, tok fler og fler<br />av slike fanter opp i bjerkelien.<br />En landskapsmaler med sitt fargeskrin,<br />en fisker, forstmann, nimrod av en jeger,<br />en engelsk lord med flaskefor og spleen<br />lå hver for seg og reket etter stien.<br />&nbsp;&nbsp; Men når så mørket sank på hei og hell,<br />da fant den sammen hele trekkfuglskaren<br />i<i> legrets</i> lave luftige hotell. -<br />Der satt de godt forliket - hele gjengen,<br />og slukte drammene og sloss om sengen. -<br />Og lunt og lystig surret passiaren<br />om kapp med "kaffelars" den lange kveld. -<br />&nbsp;&nbsp; Men når så gjengen, let og glad til mote,<br />stakk ned i bygden fra det høye fjell,<br />da lå en stråleglans om alles hode. -<br />Men hva de så, beholdt de for seg selv,<br />og hva de sa, ble ingen riktig klok av. -<br />&nbsp;&nbsp; Når "Blakken" rundet skysstasjonens port<br />og hele villfuglflokken flagret bort,<br />sto kun et <i>navn</i>, et ukjent navn, i boka. -<br /><br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; *<br /><br />Hvem er han som enslig vanker<br />over viddene der vest, -<br />taus i nordlysfjerne tanker? -<br />&nbsp;&nbsp; Se, nå river det i tåken!<br />&nbsp;&nbsp; Trossig reiser <i>Fanaråken</i><br />&nbsp;&nbsp; hodet i den yre blest. -<br /><br />Bratt til alle kanter viger<br />skodden over fly og fonn. -<br />Med fanfarens makt det stiger:<br />&nbsp;&nbsp; "Kommen er han, den som råder<br />&nbsp;&nbsp; fjellnaturens dunkle gåder,<br />&nbsp;&nbsp; viddens høye, frie ånd."<br /><br />I ett nu er stålet kastet -<br />Lik en luftig hildring lå<br />høyfjellsborgen brutt og bastet. -<br />&nbsp;&nbsp; Fjell og sjøer, fly og seter<br />&nbsp;&nbsp; steg imot den klare eter,<br />&nbsp;&nbsp; solomskyllet - mørkeblå. -<br /><br />Og da våkner eventyret. -<br />Høyt fra Gjendineggens pynt<br />stemmer dikteren sin lyre.<br />&nbsp;&nbsp; Hør, hans sterke stemme klinger:<br />&nbsp;&nbsp; Opp med brak og bulder springer<br />&nbsp;&nbsp; <i>Rondehallen</i> for <i>Peer Gynt</i>. -<br /><br />Og da var det løst, det tunge bann,<br />og vetter og troll måtte vike.<br />Nå ligger det åpent, det lukkede land,<br />og Norge har vunnet et rike. -<br />Så skynd deg der oppe fra den lave dal,<br />stig inn ad de skinnende dører,<br />og stå for Guds åsyn: "Herre tal! -<br />Din ydmyke tjener hører." -<br /><br />De sier, det er bare gråstein og sne,<br />men vent til det dages der oppe! -<br />Da flømmer det sølv over botner og bre,<br />og gull over grånede toppe. -<br />&nbsp;&nbsp; De sier at landet er fattig og stygt,<br />men se det når avdagen faller.<br />Det flammer ei purpur så deilig og drygt<br />i keiserens egne haller. -<br /><br />Da fanger ditt øre en dempet klang<br />av høyfjellets strykeorkester. -<br />Da ringer det sammen til aftensang,<br />og breen er orgelmester. -<br />&nbsp;&nbsp; Det er ikke grannere toner til<br />enn solrøkens klarinetter,<br />og bekkenes klingre fløytespill<br />de drømmende julinetter. -<br /><br />Jeg hilser deg land i det luftige blå,<br />forklaret av soldagens flamme! -<br />Se, slekter skal komme og slekter skal gå,<br />men du - du blir evig den samme! -<br />&nbsp;&nbsp; Snart dekket av skodde og drivende sky<br />snart himmelhøyt over eimen,<br />bestandig den samme, evindelig ny -<br />du deilige <i>Jotunheimen</i>! -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens, 1945, s. 126<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-6024326935499566427?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-75982243604430364042011-10-05T00:50:00.000-07:002011-10-05T04:07:53.425-07:00av Theodor Caspari<br /><br />Og nå er det tyst om tjernet,<br />nå drømmer det trette snar. -<br />En tindrende stjerne blinker<br />igjennom det hvite bar. -<br />En flagrende fugl, en liten en,<br />har slått seg ned under granegren<br />og sover med senket hode. -<br />Den sover så søtt i is og sne. -<br />En tindrende <i>stjerneklode</i><br />er lampen den sover ved. -<br /><br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens, 1945, s. 118<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7598224360443036404?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-86134211908683905982011-10-05T00:45:00.000-07:002011-10-05T04:08:10.790-07:00av Theodor Caspari<br /><br />Det drysser gull på knaus og knatt. -<br />"Sjå upp, sjå upp nå, kare! -<br />Den blanke sol, nå kjem ho att<br />igjenom Gråhøskaret. -<br />Åt fjøse rakk ho fram i går,<br />i dag ho beint på glase står<br />og skotte inn i stugu." -<br /><br />Der sitter vesle Per så blid<br />og følger veggeklokken:<br />"Ho skulde koma klukka ti,"<br />det veit den vesle pjokken.<br />Så roper han på gamle Gro,<br />og attmed ruta står de to<br />og skygger hardt for synet. -<br />Men sola vandrer smått og godt<br />oppetter hele bøen. -<br />Hvor fagert skinner som et slott<br />den gamle brune løen. -<br />Så vakner skjæra med et skratt:<br />"Velkommen sol! Nå tar oss fatt<br />å ruske opp i reiret!"<br /><br />Det blåner røyk frå kvar ein plass<br />det skriker under meien.<br />Med lystig skjemt drar lass på lass<br />oppetter vinterveien. -<br />Det skinner sølv fra bjørkesnar,<br />og skogen ligger lys og klar<br />med tusentalls av stjerner. -<br /><br />* "Nå hev'n kasta, Peder Stol,<br />sin varme stein i have,"<br />og rett nå kan den lyse sol<br />ta vinteren i ave. -<br />Nå livnar all ting - allestads,<br />det lakker over kyndelsmess,<br />og mørket går attende. -<br /><br />* Biletet tatt frå ei gammal bygdeforteljing.<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens, 1945, s. 107<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8613421190868390598?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-70357708222440944562011-10-05T00:35:00.000-07:002011-10-05T04:26:37.439-07:00av Theodor Caspari<br /><br />Reinblom, fjellets yngste datter,<br />smyger seg til gubben inn,<br />drysser over ham din latter,<br />kysser ømt hans harde kinn!<br />Grus og stein for kveens svær,<br />venneløs i vind og vær. -<br />Reinblom, reinblom over dale,<br />fattigbarn i fyrstesale,<br />kongedatter, lys og skjær! -<br /><br />Reinblom, du den gamles glede,<br />leker ved hans kongestol,<br />ser på veden dypt der nede,<br />strekker deg og slikker sol. -<br />Alltid nøysom, aldri nei,<br />alltid glad og lett i vei. -<br />Reinblom, reinblom, reinblom lille.<br />Om jeg kunde, som jeg vilde, -<br />likne deg, ja likne deg! -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens, 1945, s. 106<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7035770822244094456?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-22500170682514741062011-09-26T04:52:00.000-07:002011-10-05T04:29:11.204-07:00av Ole Arnfinn Torgersrud<br /><br />Det gol ein gauk i lia.<br />Og døm som hørte på<br />gjekk måråvakne ut på svarte årkrer.<br />Ner synnagauken gjel,<br />er tia kom te å så.<br /><br />Det gol ein gauk i lia.<br />Og mang ein gut dro gla<br />åt danserslettom borti bjørkelundom.<br />Ner austagauken gjel,<br />vil vakkergjenta svårå ja.<br /><br />Det gol ein gauk i lia.<br />Og både folk og fe<br />såg eng og åker vaks og låvå lykke.<br />Ner vestagauken gjel,<br />da blir det fruktbart år og fred.<br /><br />Det gol ein gauk i lia.<br />Det vart så tomt og audt<br />og stussleg borti gammelstugu-glasom.<br />Ner nordagauken gjel,<br />da spørs det daudt<br /><br />Kjelde: Det gol ein gauk, Dølaringen boklag, 2001, s. 9<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-2250017068251474106?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-46864874062831407762011-09-26T04:43:00.000-07:002011-10-05T04:29:31.219-07:00av Ole Arnfinn Torgersrud<br /><br />Rondane vart fjellan mine<br />fyste gongen eg fekk sjå døm.<br />Alder såg eg fjell så fine.<br />Og mitt ønskje vart å nå døm.<br />Om døm låg så avlangt unda<br />høgdom her på heimestellom,<br />gjekk eg sia støtt og stunda<br />mot ein vår i Rondefjellom.<br /><br />Frå hårt fjell i bygdom våre<br />lokka støtt det såmmå synet.<br />Rondane som kvite, klåre<br />lengselsfjell mot himmelbrynet.<br />Og ein vårblank påskemårå<br />vart min lengsel meir enn drømmer.<br />Eg fekk gli på glitreskårå <br />mot ein dag eg aldri glømmer.<br /><br />Gli på flate fjell og flyer<br />inn mot Rondom. Å, for under.<br />Heilt te raude fjellsolskyer<br />varsla kveld og kvilestunder.<br />Mange år som følgde etter<br />vart det såmmå turan ofte<br />over kvite, stille sletter<br />og i stigning opp mot Loftet. <br /><br />Rondeturan gav meg någå<br />som eg alder meir vil miste.<br />Skjerillhø i vårblå dågå<br />vart det vakreste eg visste-<br />Der var fredem god å finne<br />hår eg vandra kring og svinga.<br />I frå Rondom livi minne<br />som små lykkebån i bringa.<br /><br />Og når året snur mot vår att,<br />lokke desse fjell og dalar.<br />Ånda etter Vinje går att<br />evig der, og syng og talar.<br />Og når eg ein gong skal kvelde<br />vil eg sist sjå vårfjell skine.<br />Rondane er lengselsfjellet.<br />Rondane er fjellan mine. <br /><br />Kjelde: Det gol ein gaug, Dølaringen boklag, 2001, s. 130<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4686487406283140776?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-7096478751986827752011-09-26T04:33:00.000-07:002011-10-05T04:29:51.640-07:00av Ole Arnfinn Torgersrud<br /><br />Du skulle sett ho Solveig,<br />sæterbudeia på Ro,<br />i fjor da ho flaug oppå stylom<br />og lokka hem kua te kvelds.<br />Ho va så velsigna fjell-kåt<br />og raulett og varm og god.<br />Ho song så dvergmålet svårå<br />i blåleitom langt te fjells.<br /><br />Det ligg så grasgrøn ei slette<br />ein stan innved Vakkernut,<br />og der va det leik og livat<br />hår einaste laurdagskveld.<br />Der svinga ho Solveig springdans<br />så stakken stod ende ut<br />te måråsola kom trill-rund<br />og skein over alle fjell.<br /><br />Det va itte rart at gutan<br />fekk hog te å freste fri.<br />Døm kappflaug ette`n Solveig<br />hår gong det let opp te dans.<br />Men det va ein som fekk lov te<br />å kalle ho gjenta si.<br />Og det va ein blankøygd gardgut<br />frå Liom som heitte Hans. <br /><br />Du skulle sett ho Solveig<br />hos konsul Krohn inni by`n<br />i haust da ho kom hem på feri<br />med fjørhatt og høghæla skol<br />Ho hadde blodraude lipper<br />og sotsvarte augebryn,<br />og ingen i Øverbygda<br />kunn tru det skrømtet va ho.<br /><br />Nå va ho skore tå mønster<br />frå Paris og Hollywood.<br />Ho himla med tome auger<br />og stunda på kino att.<br />Det va så gørr utpå landet,<br />men himmel og milde Gud<br />og gidamei for a Rita.<br />Nå va ho ein apekatt.<br /><br />Ho reiste å by`n att i går.<br />I kveld sitt ho visseleg bra<br />bak kullørte lamper på Bristol<br />og flørte med fullmektig Franz.<br />Men ingen i grenda kan gløme<br />hå raulett og vakker ho va<br />den tid ho va sæterbudeie<br />og fjell-kåt og glad tå`om Hans.<br /><br />Kjelde: Det gol ein gauk, Dølaringen boklag, 2001 s. 74<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-709647875198682775?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-30545217981745037342011-09-22T05:25:00.000-07:002011-09-22T05:25:15.326-07:00av Theodor Caspari<br /><br />Snedrev over breens vidder, -<br />snespurv, snespurv, lys og glad,<br />ørfin sommerfuglekvidder, -<br />leker, løfter seg og letter,<br />flagrer bort og stilner av, -<br />klarinetter, klarinetter<br />i det store gloria. -<br /><br />&nbsp;&nbsp; Og bekken han lytter og fanger det inn,<br />og vindene slynger det høyt opp i været,<br />og fjellene toner, og brehallens svære<br />skinnende orgel bruser mot tind:<br />&nbsp;&nbsp; "Lover den Herre med ære!" -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens bok- og bladforlag, 1945, s. 105<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-3054521798174503734?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-89805893911995155982011-09-22T05:10:00.000-07:002011-09-22T05:10:26.921-07:00av Theodor Caspari<br /><br />Fanger du fra skyfri himmel<br />plutselig et drev av sne,<br />glimt i glimt en lystig vrimmel<br />over fly og seterkve,<br />hvisk og tisk og lette, rappe<br />nedslag på en stabburstrappe,<br />borte før det setter seg, - -<br />nekt det kun, det nytter ikke:<br /><em>Snespurv</em> lille, det er deg. -<br /><br />Hører du i forårsnetter<br />over tjern og snetung brisk<br />lette, lyse flageoletter<br />finere enn bekkens hvisk, <br />over lave seterhytter<br />fløytespill, som stadig flytter<br />i det måneklare blå, - -<br />nekt det bare, å jeg vet det:<br /><em>Snespurv</em> - det er deg, du små. -<br /><br />Vesle sanger, si, hva trekker<br />deg til disse høyder opp? -<br />Dit hvor breen stadig brekker,<br />brott i brott - mot tind og topp? -<br />Si, hvor gjemmer du ditt rede? -<br />Hvorfor denne yre glede,<br />her hvor alt er ødt og sort? -<br />Intet svar. - Du plystrer snedig,<br />hever deg og hvirvler bort. -<br /><br />Fåfengt ber jeg fjellet svare.<br />Ingen, ingen byr seg til. -<br />Alle, alle er så vare,<br />vet så godt å tie still.<br />"Hvor han dikter sine viser?" -<br />Brisken snerrer, bekken fniser,<br />breen løsner, smell i smell,<br />elven brummer: "Kloke herre,<br />nei, det får du greie selv." -<br /><br />Og nå spør jeg ikke lenger,<br />for jeg aner, ja jeg <em>vet</em><br />hvor de alle, <em>alle</em> henger<br />ved den lilles kjærlighet. -<br />Vidde, vann, den harde hammer,<br />breens dype hjertekammer -<br />i hans sang har alle del. -<br />Ja, jeg vet det, snespurv lille<br />du er fjellets <em>barnesjel</em>. -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens bok- og bladforlag, 1945, s. 103<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8980589391199515598?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-34222846357979168112011-09-22T04:47:00.000-07:002011-09-22T05:11:29.727-07:00av Theodor Caspari<br /><br />Til elva går hans lengsel, der ferdes han med lyst,<br />når våren kaller foss og stryk til live,<br />da skimter du på odden hans vesle hvite bryst,<br />der tripper han&nbsp; ut og inn av sivet. -<br />&nbsp;&nbsp; Og stanser du på stien ved et himmelhøyt "i-y!" -<br />som døyver selve fossens dype mæle,<br />da er det <em>elvesnipa</em>, det vesle, iltre fly<br />som stryker sin morgenglade fele. -<br /><br />Høyt oppe under fjellet - på moseflyens hav,<br />hvor alt som hører døgnet til må vike,<br />hvor alle sorger tier, all uro stilner av,<br />der har han sitt underfulle rike. -<br />&nbsp;&nbsp; Der ferdes han blant gullskjegg og vier dagen lang<br />og tuen er hans kongelige trone,<br />all viddas tunge sinne, det løser seg til sang<br />i <em>heiloens</em> klare fløytetone. -<br /><br />Men opp mot himlens blåne - høyt over breens dyp<br />og søylekledde, marmorhvite haller,<br />der driver og der siver et luftig lite kryp<br />som plistrende lysegrå krystaller. -<br />&nbsp;&nbsp; Det titrer og der glitrer, det hvirvler seg forbi, <br />det stiger, det senker seg og letter,<br />og alle breens drømmer de fanger melodi<br />i <em>snespurvens</em> lyse klarinetter. -<br /><br />Så har da alt her nede sin egen stemme fått,<br />selv breen, så kold og stiv den pranger,<br />og intet er så ringe, så fattig og så smått,<br />det har jo sin innfødte sanger. -<br />&nbsp;&nbsp; Og allesteds det klinger av "sange uten ord"<br />fra fuglemunn og elvestryk og planter. -<br />Jeg bøyer dypt mitt hode: Den Gud må være stor<br />som har slike gjeve musikanter. -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens bok- og bladforlag, 1945, s. 83<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-3422284635797916811?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-89402894993305926882011-09-20T13:52:00.001-07:002011-09-20T13:52:48.912-07:00av Tore Ørjasæter<br /><br />Skuggen av natta og dalen<br />stig fram lik ein otte duld<br />or attlæste, levande mordarsamvet<br />som nærer seg av si skuld.<br />Ein korp kjem fljugand' i skuggen.<br /><br />Undrast kva korpen må lide<br />som trøytt gjenom kvelden flyg<br />i skygd av hamrar og høge bråfjell<br />med klufter som kalde syg,<br />og sjølv er han svart som skuggen.<br /><br />Korpen, han skrik upp i bergom<br />med blindslege syn mot dag<br />og varslar feigd der han sviv&nbsp;og krinsar<br />med ljodvare vengjeslag.<br />Sjå korpen han skyggjer for sola.<br /><br />Han lider det mordaren lider,<br />og ottast den ljose dag<br />-&nbsp; ei sjel som er bunden til svarte vengjer,<br />no lyfter dei seg til slag&nbsp; -;<br />men kluftene syg han attende.<br /><br />Kjelde: Dikt i utval, Noregs boklag, 1970, s. 46<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8940289499330592688?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-40983763129317263142011-09-20T13:52:00.000-07:002011-09-20T13:52:19.061-07:00av Tore Ørjasæter<br /><br />Å Vestland, Vestland! når eg ser deg slik<br />med fagre fjell og fjord og tronge vik,<br />det stig i all sin venleik stort og villt<br />og atter møter meg so mjukt og mildt.<br /><br />Og som det for mitt syn er dimt og dult,<br />det opnar seg eit utsyn yndefullt;<br />igjenom tunge sky og skoddehav<br />den tronge dal eg skimtar skuggen av.<br /><br />Det er so friskt og fritt det vide fjell,<br />med stille votn og stride foss som fell<br />mot fagre lid i solvind linn og ljuv,<br />der dalen opnar seg med døkke djuv.<br /><br />Og gleda strøymer i meg still og stor<br />med glans av bjørkelid og blåe fjord.<br />Og i meg sjølv eg kjenner dypter av<br />den stille skogen og det blåe hav.<br /><br />Eg kjenner ande av den kalde snjo<br />som isnar underleg i barm og blod.<br />Men enn fell solglans over grøne flæ<br />i kalde skugge av den blåe bræ.<br /><br />Den døkke skogen og dei bratte bryn<br />seg teiknar liksom skuggar for mitt syn.<br />Den høge himlen mot det djupe hav<br />eit tvidrag i mi sjæl kann spegla av.<br /><br />Min lette båt ein solblank kveld eg ror;<br />sjå, fjell og himmel sym på stille fjord,<br />og djupe dalen med det grøne fang<br />som skin av lauv og blom frå skog og vang.<br /><br />Når skuggar stig mot stille sumarnatt<br />det enn på toppom ter seg solglans att.<br />Um tind seg sveiper draumslør dimt og døkt<br />når siste skimt av soli ut er sløkt.<br /><br />Kjelde: Dikt i utval, Noregs boklag, 1970, s. 14<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4098376312931726314?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-53775395705082518672011-09-09T00:24:00.000-07:002011-09-09T00:24:29.718-07:00av Olav Aukrust<br /><br />Hugbod som fyrr leika hauk over hauk<br />i storstilla blå<br />og solblanke ned over tankane strauk,<br />er ingen stad høyre hell sjå.<br /><br />Stride som strålande kvæde dei kvad<br />og lyste seg leid.<br />No er det att berre burtblåsne blad<br />ein haustdag på villande heid.<br /><br />&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; * <br /><br />Mjukar enn myrull som voggar i vind<br />langt inni fjell,<br />er minni som sviv gjennom mannasinn<br />ein skybleik og blåsande kveld.<br /><br />Kjelde: Dikt i samling, Gyldendal, 1967, s. 104<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-5377539570508251867?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-77561490781800049962011-09-07T06:57:00.000-07:002011-09-07T06:57:07.484-07:00av Theodor Caspari<br /><br />Hvor høyt over vidder og vanne<br />den velter den mektige <i>Memurubre</i><br />mot tinder og styrtende strande,<br />der ligger et kongelig mausole. -<br />&nbsp;&nbsp; Her sover så tyst i sin grav<br />en drott over blånende lande,<br />og ingen vet noe derav. -<br /><br />Dypt under brehavets bårer<br />der hever seg dristig den veldige hall,<br />der blinker i blågrønne årer<br />i hvelvet det kjølige iskrystall,<br />&nbsp;&nbsp; der glitrer med perler og lin<br />med søyler av stivnede tårer,<br />den selsomme gravbaldakin -<br /><br />Der nede på sølvstukne puter<br />der hviler i døden den villene rein,<br />den herre til breer og nuter -<br />et rike av blågrønne jøkler og stein. -<br />&nbsp;&nbsp; Så lunt mot den gråbrune pels<br />det kronede hode han luter,<br />for nå er det aften til fjells. -<br /><br />Men engang var det dag om tind,<br />ungdomsglød i gammelkaren,<br />engang skar'n<br />rappere enn viddens vind<br />gjennom fjellet,<br />engang var'n<br />høvding over høyfjellsvalen:<br />&nbsp;&nbsp; <i>Heimdalshø til Uladalen,</i><br /><i>&nbsp;&nbsp; Falken fra til Glittertind</i>. -<br />I sin yndlingsgrend - på isen<br />i det svarte <i>Blåtjernshullet</i><br />lå den streke, tankefulle<br />unge drott. -<br />Hodet halvveis vendt mot vinden<br />så hans øyne opp mot tinden,<br /><i>Nautgardtindens</i> kongeslott. -<br /><br />Tidene gikk, og den hugstore herre<br />tok etter hvert til å drages på årene,<br />mørke ble hårene,<br />skrukket hans buk.<br />Hornenes takker, hundre i tallet -<br />steg som en skog fra den herdede skalle. -<br />Da ble det rauste<br />veldige grådyr<br />vyrdleg av alder<br />kåret til flokkenes "haldar". -<br /><br />Høsten var inne,<br />alle de fromme, blåe og røde<br />barn av den fattige vidda var døde,<br />angstfulle somme,<br />andre med glødende tro<br />hadde som geitrams ofret sitt blod,<br />gullskjegg og gråskjegg, side om side,<br />hadde de krøpet seg stille til ro,<br />blåklokker, krekling og hundrede flere<br />var ikke mere. -<br />Tiden var kommen,<br />over de livløse vanne skrek lommen,<br />hylende, jamrende<br />hivde seg vindene fram bakom hamrene,<br />smøg seg med pipende munn<br />ifra botnenes bunn,<br />rusket de hvitkledde tinder i toppene,<br />styrtet seg spottende<br />atter til dalenes dypeste grunn. -<br />&nbsp;&nbsp; <i>Det var elskovens stund.</i><br /><br />Fram ifra botnene, bergene, skarene,<br />ferd etter ferd,<br />styrtet de, stimet de, stormen i farene,<br />høyfjellets hær,<br />horn etter grenede horn - uten ende. -<br />Pakkende tett i det knausete lende<br />flokket seg simlene sammen til tusene. -<br />Fram for han susende<br />foran sin front.<br />Hornenes takker, hundre i tallet,<br />steg som en skog fra den herdede skalle,<br />flokkenes haldar<br />røktet sin dont. -<br />Nidkjær om retten<br />holdt han de flyktige simler på pletten,<br />basket med bukkene,<br />slengte de mukkende<br />ut etter sletten. -<br />Inntil sin ende, den veldige haldar,<br />tro i sitt verk. -<br /><br />&nbsp;&nbsp; <i>Til sin ende</i> -<br />ti alt lenge hadde døden<br />dagstøtt stilet på sitt bytte. -<br />Lumsk og lur<br />lå <i>Jo Gjende</i>,<br />Jotunheimens kongeskytte,<br />krypende i myr og ur -<br />uten nytte -<br />hissig etter gammelkaren.<br />&nbsp;&nbsp; Aktsom på det minste drag<br />merket han bestandig faren,<br />spratt i været, varslet skaren<br />og forsvant med lynets jag.<br />Alt mens skytten, harm i sinn<br />slengte riflene opp til kinnet,<br />skjøt i mist,<br />bante så det lyste om'n:<br />"Neste gang er stunden kommen!" -<br />&nbsp;&nbsp; Og så kom den da til sist. -<br /><br />Uforstyrret, trygg og bred<br />lå han i sitt kjære lende<br /><i>Blåtjernshullet</i> - øst for Gjende.<br />Høstens gylne fargestrømmer<br />bar hans drømmer<br />vidt utover til de mange<br />ungdomsyre årelange<br />feidetog i ur og bre, -<br />&nbsp;- da falt skuddet bratt og se:<br /><i>"Herren over høyfjellsvalen -</i><br /><i>Heimdalshø til Uladalen"</i><br />vaklet, seg og sank i kne.<br />Kraften brutt og motet knekket. -<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Da med ett<br />spratt han opp fra mosedekket:<br />Nei, han vilde dø i fred. -<br /><i>Livet</i> kunde de ta fra ham -<br />aldri nå ham, aldri ta ham. -<br />&nbsp;&nbsp; Øyet kvasst, og hodet hevet,<br />utemt, som han hadde levet -<br />for i døden han av sted. -<br /><br />&nbsp;&nbsp; Oppad dalen, gjennom skaret,<br />langs med stup og styrtning bar det<br />inn mot breen, der den lå<br />høy og solbelyst og banet,<br />dyp og ren som oseanet<br />opp mot hvelvets dunkle blå. -<br />Det var den han stundet etter,<br />den som så hans barndoms lek,<br />den han med de siste krefter<br />nådde, vaklende og vek.<br />Foten gled, men han var fremme,<br />atter på sitt ungdomshav,<br />hodet sank, men han var hjemme,<br />øynet alt den åpne grav. -<br />Enda engang så han vide<br />ut ifra sin kongestol<br />over fjell og fjerne vanne,<br />enn et streif av høstens sol<br />på den hederkronte panne -<br />Og så snak han, seg han, lå han,<br />sov han i sitt kongevelde<br />dødens søvn i brekapellet. -<br /><br />&nbsp;&nbsp; Når solen om sommeren stiger<br />høyt opp over breer med flammende skinn,<br />dypt ned gjennom åpningen kiker<br />nysgjerrig en stråle der inn. -<br />Den kysser den gråbrune pels<br />og hilser fra dagenes riker,<br />at nå er det sommer til fjells. -<br /><br />Om kvelden, når stjernene tenner<br />vidt henover breen sin gnistrende ild,<br />da stundom og stadig det hender<br />at reven og fjellfrasen lusker til, -<br />og svinser på smygende fjed,<br />og viser de glisende tenner,<br />og kan ikke komme der ned. -<br /><br />Men når over vidder og vanne<br />den veldige vinter svinger sin stav,<br />da legger den skinnende fanne<br />seg høyt over hallen og stenger den av. -<br />&nbsp;&nbsp; Der sover han tyst i sin grav<br />den herre til blånende lande,<br />og ingen vet noe derav. -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg. Ernst G. Mortensens forlag, 1945, s.74<br /><br />"Haldar"eller haldsbukk er reinsbukken som i paringstida held ein flokk av simler og ungbukkar saman mot andre bukkar.<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7756149078180004996?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-13682122496026544402011-09-07T05:59:00.000-07:002011-09-07T05:59:12.650-07:00av Theodor Caspari<br /><br />Stille, stille! Breen sover<br />nå i sommernattens lyst. -<br />Lange, svale, lyse vover<br />velter imot uren tyst. -<br />&nbsp;&nbsp; Svarte nuter<br />ligger tett i tett og luter<br />mot det myke, hvite bryst. -<br /><br />Hør! I dypet bekken traller<br />gjemt i breens årenett,<br />prøver i de blåe haller<br />fløytespill og klarinett. -<br />&nbsp;&nbsp; Stjerner funkler,<br />blyge, fromme isranukler<br />drar sitt stille åndedrett.<br /><br />Løft ditt øye! Se utover! -<br />Fjell og fonner, fjernt og nær,<br />tjern ved tjern i dypet sover<br />svøpt i sommernattens skjær. -<br />&nbsp;&nbsp; Stille! stille!<br />Hør det store, tause, ville<br />høyfjell drar sitt sakte vær. -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg. Ernst G. Mortensens forlag, 1945, s. 46<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-1368212249602654440?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-81405798972297147602011-08-28T12:58:00.000-07:002011-08-28T12:58:21.858-07:00av Tore Ørjasæter<br /><br />So fer eg så glad og fri<br />til støls nordpå Mysubytta;<br />det var nok mi beste tid<br />eg livde i sæterhytta.<br />Sjå elvi går mysu-grå<br />og stup-bratt i fossar fell;<br />men himlen so blank og blå<br />seg kvelver um klåre fjell.<br /><br />Og øvst uppi Svart-bytt-dal<br />der er det vel gras åt geitom;<br />og lufti er linn og sval<br />langt nordi sol-ljose leitom.<br />Tverr-eggi ho står so traust<br />med dag-glans på drivkvit tind.<br />Sjå soli ho renn i aust<br />med vaknande morgovind.<br /><br />Det veks slike fine strå<br />i lidi ved Røykjeskålen.<br />Og forkunnmat er å få<br />for ku og for sau og folen.<br />Og oppunder Sekkje-fjell<br />der er det so høg ein stad,<br />og blenkjande bekkjer svell<br />og siklar på berge-svad.<br /><br />Og einsleg på viddi vill<br />der lyser den tunglynde tjørni.<br />Mot himilen djup og still<br />der stig den hugstore ørni.<br />So vide som syn kann nå<br />um fjell er det væne votn<br />med himilen rein og blå<br />blenkjande skirt i botn.<br /><br />Kjelde: Dikt i utval, Noregs boklag, 1970. s. 16<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8140579897229714760?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-41440277987990946042011-08-26T03:20:00.000-07:002011-08-26T03:32:54.007-07:00av Audun Høgbrenna<br /><br />Den gamle setervegen<br />med kjerre, kar og hest,<br />har vorte til min eigen,<br />og faste heidersgjest.<br /><br />Det demrar eit bilete<br />frå setervang og fjell.<br />Det lyer som eit ekko<br />frå ei anna tid i kveld.<br /><br />Det lever mange minne<br />frå denne svunne ti'.<br />Og sep'rator og kinne,<br />og raut i seterli.<br /><br />Den vakre seterjenta<br />som stelte kalv og ku,<br />ho heldt det pent og reingjort<br />i fjos og seterbu.<br /><br />Den dunkle bjølleklangen<br />og sus frå bekk og å,<br />la tone i den sangen<br />ho gjekk og nynna på.<br /><br />Hesteskoen song mot steinom<br />når ein såmmår var forbi.<br />Og fugger'n oppi greinom<br />song på same melodi.<br /><br />Den gode setertida,<br />kjem som fjerne draumar att.<br />Ho er ofte innom døra<br />ein gong el' to ei natt.<br /><br />Eg minnest buferdslasset,<br />den hausten det var slutt:<br />Eit spann, ei ostekasse,<br />ei kinne og ein butt.<br /><br />Kjelde: Tidsbilete, Snøhetta forlag, 2009, s. 7<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4144027798799094604?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-77820252873611369952011-08-26T02:59:00.000-07:002011-08-26T02:59:06.191-07:00av Audun Høgbrenna<br /><br />Vårt solauga kveldar i blodraudt rav.<br />Og morelden spelar i kvelds-audt hav.<br /><br />Vindstille tussmyrke kveldar i nord<br />kvelver seg tunge mot storhav og fjord.<br /><br />Stormkast og kuling ein seinsommarkveld,<br />kurande stillheit i sjøfugelfjell.<br /><br />Barskog og lauvskog frå fjellbryn til strand,<br />fjordar som tøyer seg innover land.<br /><br />Høgfjell og vidde og nordlys og snø,<br />flatbygd og fjellbygd med oppdyrka bø.<br /><br />Dette er Noreg med høgfjell og hav.<br />Og kveldssol som badar i blodraudt rav.<br /><br />Kjelde: Innafor glaset, eige forlag, 1993, s. 80<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7782025287361136995?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-54421491496821203222011-08-26T02:16:00.000-07:002011-08-26T02:16:42.560-07:00av Audun Høgbrenna<br /><br />Eg veit ei gåmål bjørkeli<br />der steingjerp-steggen syng<br />på nabbom attmed gråe elvefaret.<br />Der brune røsslynghøer<br />står æresvakt omkring<br />når sola lyser raudt frå vest i skaret.<br /><br />Der ligg ein attgløymt setervoll<br />med klungerbjørk og sva,<br />og Fellingåe sullar attmed sida.<br />Der ein gong ei seterjente <br />i eftasstundom glad<br />song kulokk-klåre tonar uti lia.<br /><br />Her lydde plystretonar<br />ifrå seterstigom ut<br />når laurdagseftan drøymde mellom høom.<br />Og skorsteinslogen tøygde seg<br />og log mot Liv og Knut,<br />og skuggan dansa flyktande mot røom.<br /><br />-----<br /><br />Slik stig det fram att minner<br />frå ei gåmål seterli<br />når tanken går på leiting atti tida.<br />Og bjørkelauvet raslar blidt<br />og elva renn forbi,<br />og eftas-vinden susar gjennom lia.<br /><br />Kjelde: Bak hågåhekken, Kiellands forlag, 1987, s. 34<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-5442149149682120322?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-78615881627830210272011-08-26T02:03:00.000-07:002011-08-26T03:30:38.231-07:00av Audun Høgbrenna<br /><br />Langt nord i fjellom på ein attgløymt voll<br />der bjørka har dvergkrøkte legger,<br />ligg der ei hytte så naken og fri<br />og gøyme på minne frå eldgåmål tid<br />med torvtak og verbarka vegger.<br /><br />Hit kom han Tore kvar einaste vår<br />dei somran' han gjekk her og gjætte.<br />Kvar morgo stappa han krokpipa si<br />og rusla mot høom på nedsliten stig<br />med niste og saugjætarskreppe.<br /><br />Innafor bua, oppunder ein haug,<br />på eit vakker og vindstille stelle<br />krøkte seg stigen hass Tore forbi.<br />Her fann han ein saltklank frå lerskreppa si<br />og la på ei blanksliten helle.<br /><br />Ein efta da fuglane kvitra og song<br />så longt borti kjørrom kring høa<br />gjekk han ved åa så lettføtt og glad,<br />spratt over bekker og vassvåte sva<br />med skrokka og bambusrøyr-trøa.<br /><br />Han sat attmed skorstein ein bister kveld<br />i ly attom vindkast og væte<br />og steikte seg fjellfisk på heite glø'<br />Og heimsmør og aure og tvisteikt brød<br />var helsugt for den som skull' gjæte.<br /><br />Når peislogen vermde i hytta kvar kveld<br />frå grovkløyvde feitveda-skier,<br />da kraup han til sengs på ein barka hjell<br />i heimlågå, langhåra sauskinnsfell,<br />med und'lag tå måså og vier.<br /><br />Her sat han ein morgo på dørhella bøygd<br />med søljugrein-fløyta i handa<br />og læt på ein eldgåmål gjætarlokk.<br />Her skar han sitt namn i ein solbrent stokk,<br />- det skin over budøra enda.<br /><br />Kjelde: Bak hågåhekken, Kiellands forlag, 1987, s. 38<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7861588162783021027?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-83604101481521335372011-08-26T01:17:00.000-07:002011-08-26T03:42:14.458-07:00av Georg Sauerwein<br /><br />Farvel, Farvel, eitt langt Farvel,<br />Du kjære Seterbu,<br />Du Mark aa Kve', du Berg aa Fjell,<br />Du Bækk mæ' sjø<strong>l</strong>-byggt Bru,<br />Der e' saa ofte einsle sat,<br />Aa tralla Visa mi':<br />Ho kjøm, saa b<strong>l</strong>i, ve<strong>l</strong> alder att,<br />Slik hogg'<strong>l</strong>e Sæterti'!<br /><br />Farvel, døk kjære Venne naa,<br />Som fø<strong>l</strong>de me' te Fjells,<br />Der mang ei Sjo'foinn os fekk sjaa,<br />Tes langt dæ lei' te Kvells.<br />Dæ b<strong>l</strong>i naa kallt aa myrkt inatt,<br />Aa Somo<strong>r</strong>n æ forbi:<br />Ho kjøm, saa b<strong>l</strong>i, vel alder att,<br />Slik hogg'<strong>l</strong>eg Sæterti'.<br /><br />Farvel, du Ti' taa Moro full,<br />Kvar Gjente kvæk aa gjill,<br />Mæ' Kjinn som Ros, mæ' Haar som Gull,<br />Som So<strong>l</strong>sken, b<strong>l</strong>i aa snill!<br />Forbi g<strong>l</strong>att Vaa<strong>r</strong>n aa G<strong>l</strong>e'a radt,<br />Te minnast, lel, æ 'n fri:<br />Ho kjøm, saa b<strong>l</strong>i, ve<strong>l</strong> alder att,<br />Slik hogg'<strong>l</strong>e Sæteri'.<br /><br />Kjelde: Frie Viso ifraa Viggu'n, ny utg. ved Jan Torgeir Lindsøe, 2006, s. 37, 1. utg. 1885 <div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8360410148152133537?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-87309098958156151502011-08-25T23:51:00.000-07:002011-08-26T01:17:51.287-07:00av Georg Sauerwein<br /><br />Frossne Fosse høgt i Li'om,<br />Frossen Kjærleik inni her;<br />Frosten utu gam<strong>l</strong>e Ti'om<br />Frys der, mæ' e' einsle fer.<br /><br />Frosne Fosse att fæ tine,<br />Ture villt i Vaarf<strong>l</strong>omnatt:<br />Dæ, som fraus i Hjærtae mine,<br />Dæ fæ ailder tine att.<br /><br />Frossne Fosse høgt i Li'om,<br />Haap og Elskog frossne her!<br />Tanka<span style="font-size: xx-small;">i</span>nn, lel, fraa gam<strong>l</strong>e Ti'om<br />Vakna, nær um Vaa<strong>r</strong>n e' fer.<br /><br />Kjelde: Frie Viso ifraa Viggu'n, ny utg. ved Jan Torgeir Lindsøe, 2006, s. 46, 1. utg. 1885 <div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8730909895815615150?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-66478021300190593912011-08-25T10:01:00.000-07:002011-08-25T10:01:14.160-07:00av Theodor Caspari <br /><br />Det ligger i Vesterfjellet<br />en skinnende fager kve,<br />men står du i seterhellet, -<br />da er det ei liv å se. -<br />Det slår ikke lyd av klokker,<br />ei røk fra den grønne vang.<br />Kun smuldrende tømmerstokker<br />de hvisker: "Det var en gang." -<br /><br />Jeg sto der ved aftenstunde<br />og lydde tungsindig til,<br />men alle de fuglemunne,<br />selv trosten - så taug han still.<br />Og alle de blomster vare,<br />de visste seg ingen råd,<br />de nikket og nikket bare<br />og lot meg mismodig stå.<br /><br />Men høyt over mos og stene<br />sto midt i den grønne kve<br />med knoklete kjempegrene<br />et kongelig furutre. -<br />Som solen den sank i vester,<br />og skyggen i dalen falt,<br />da våknet den gamle mester<br />og suste og sang meg alt.<br /><br />Da våknet de gamle minner,<br />og bølingens klokker lød.<br />Rundt om lå de store tinder<br />og pranget i gull og glød.<br />Og stølen, dem kjære, kjente,<br />den sto der i samme nu,<br />de hjemlige ruter brente,<br />og foran din dør sto - <i>du</i>. -<br /><br />Sto du som har fylt mitt hjerte<br />med tindrende solvarm vår,<br />og siden - med bitter smerte<br />de mange og lange år. -<br />Jeg tenkte, den gamle møye<br />omsider var slumret hen,<br />da så du meg inn i øyet,<br />og såret brøt opp igjen. -<br /><br />Jeg vilde mitt savn deg klage<br />og synke for deg i kne,<br />jeg vilde med leber svake<br />fortelle deg all min ve. -<br />Da - før jeg det riktig visste -<br />gikk dagen i vester ut,<br />du ga meg et blikk, det siste, -<br />og bleknet og svant - å Gud! -<br /><br />Jeg stod der i Vesterfjellet,<br />fortapt i den øde kve.<br />I skyggen lå seterhellet, -<br />det var ikke liv å se. -<br />Det steg ikke lyd av klokker,<br />ei røk fra den tause vang. -<br />Kun smuldrende tømmerstokker<br />de hvisket: "Det var engang." -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens forlag, 1945, s. 94<br /><br /><br /><div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-6647802130019059391?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-41403133229146700692011-08-25T09:43:00.000-07:002011-08-25T09:43:39.881-07:00av Theodor Caspari <br /><br />Å kunde jeg - som jeg vilde -<br />lik lynget i fjell og li -<br />forvandles i fargespillet,<br />når livsdagen er forbi!<br />&nbsp;&nbsp; Forklares i lys og lue,<br />i perler, i blod, i gull -<br />og legge meg trygt til tue<br />og <i>drømme</i> meg ned i muld! -<br /><br />Å blomster, var dødens gysen<br />som eders så fin og lett,<br />en flakkende fager lysen<br />i bladenes tandre nett! -<br />&nbsp;&nbsp; Og var det de yre vinde<br />der oppe i viddens sal<br />som sang meg, når kveld var inne,<br />den dempede dødskoral! -<br /><br />Ja, kunde så lyst jeg smile<br />som løvskogen gul og varm,<br />så villig den går til hvile<br />ved fjellenes dypblå barm! -<br />&nbsp;&nbsp; Og fange de hvite fnokker<br />så stille og uten nag<br />til avskjedens aftenklokker<br />som den en septemberdag! -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens forlag, 1945, s. 92<br /><br /><div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4140313322914670069?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-83294625575089359132011-08-25T09:29:00.000-07:002011-08-25T09:29:19.939-07:00av Theodor Caspari<br /><br />Sjoa drømmer stilt bak grene,<br />månen strør sitt blanke sølv over kve. -<br />Reis deg, Ragnhild! Våkn du vene!<br />&nbsp;&nbsp; Gjekkende<br />&nbsp;&nbsp; i knekkene<br />&nbsp;&nbsp; går bekkene av sted. -<br /><br />Reis deg, Ragnhild! Stille bare!<br />Vekk ikke med låsen orren til spill!<br />Skrem ei vekk den vesle hare!<br />&nbsp;&nbsp; Setter seg<br />&nbsp;&nbsp; og retter seg<br />&nbsp;&nbsp; og undres hva jeg vil. -<br /><br />Hva jeg vil? - Vil i ditt brune<br />viddefriske øye senke min harm,<br />vil i vårens stund, den lune,<br />&nbsp;&nbsp; ta deg<br />&nbsp;&nbsp; og dra deg,<br />&nbsp;&nbsp; du fagre til min barm. -<br /><br />Hva jeg vil? Men hvor du skjelver! -<br />Reddes du for nattens lekende vind? -<br />Høyt seg himlens kirke hvelver.<br />&nbsp;&nbsp; Vinkende<br />&nbsp;&nbsp; står blinkende<br />&nbsp;&nbsp; for alteret Nautgardstind. -<br /><br />Hva jeg vil? Vil bruden hente.<br />Lengtende jeg lytter etter ditt ja.<br />Alterets stjernebluss er tente. -<br />&nbsp;&nbsp; Veneste<br />&nbsp;&nbsp; og eneste<br />&nbsp;&nbsp; så hviske du det da! -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens forlag, 1945, s. 38<br /><br /><br /><br /><br /><div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8329462557508935913?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-43495526276692145652011-08-25T05:45:00.000-07:002011-08-28T23:28:49.292-07:00av Theodor Caspari<br /><br />I tidenes morgen - da jorden ble til -<br />i mulm og i mørke begravet, -<br />da fjellene rullet med skavler av ild<br />som rykende bølger i havet, -<br /><i>da var det de fødtes</i>. - I tidenes gry,<br />i mulm og i avgrunnens bulder, -<br />da veltet de fram av den ravende fly, -<br />og reiste seg - skulder ved skulder. -<br /><br />Da soldagen rant over fjellenes bryn<br />og avgrunnens vikende vrimmel,<br />da lå som en drøm, som et hildrende syn -<br />en borg mot den flammende himmel. -<br />Og furet av flammer og skuret av vann -<br />og herdet i værharde netter, -<br />med isgrønne botner og sølvhvite band -<br />steg Rondanes hærkledde vetter. -<br /><br />Og slik har de stått der i tusene år<br />og verget om landet der øster -<br />og lyttet til tidenes skiftende kår<br />og dalenes stridig røster. -<br />Snart hilset av prester og pilegrimssang,<br />snart hyldet av trell og av herre,<br />til årle - en skinnende morgen - engang<br />de hilset den mektige <i>Sverre</i>. -<br /><br />Ja, slik har de stått mot det luftige blå<br />og løftet seg skulder ved skulder,<br />lik bøygen, når skodden om toppene lå,<br />i solskinn en dårende hulder. -<br />Og presten han manet, og skytten har drømt<br />og skalden har slått sine strenge,<br />og luften er sløret av syner og skrømt<br />fra Atna til Høvringens enge. -<br /><br />Og står jeg på vidda ved sommer og høst,<br />og dagen den tar til å helle,<br />da vender jeg alltid mitt øye mot øst<br />og søker mot <i>Rondanes</i> fjelle. -<br />Og ser jeg dem stige i avdagens skjær<br />med tinder og blånende borge,<br />da vet jeg usvikelig visst hvor jeg er,<br />da vet jeg, <i>at her ligger</i> - <i>Norge</i>. -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens forlag, 1945, s. 15<br /><br /><div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4349552627669214565?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-4879728542903245672011-08-24T07:01:00.000-07:002011-08-24T07:01:35.256-07:00av Theodor Caspari<br /><br />Nå rødmer lyngblomsten fin og blek,<br />nå skinner nysne på fjellet,<br />nå stemmer elven sin langelek<br />de lune fullmånekvelde.<br /><br />Det står en fest over mosetjell,<br />så langt som vidda kan kledes,<br />og gjerne steg jeg der opp en kveld,<br />når høstdansen der skal tredes. -<br /><br />Der staser bjerken i silkekjol<br />blant brisk og sølvtunge vier,<br />der blåner fjellet i aftensol<br />i kongetanker og tier -<br /><br />Og tusen blomster på vidda all<br />i fryd og vemod de møtes,<br />men elven demper sitt tonefall,<br />ti festen - den er de<i> dødes</i>. -<br /><br /><i>Engang</i> må gleden jo bleses av,<br /><i>en</i> dans må vorde den siste,<br />og derfor reddes hvert gullkledd blad,<br />og skjelver vindunkle kviste. -<br /><br />Og derfor brenner det ild i li,<br />og flømmer blodet, det røde,<br />når dagen demrer er alt forbi,<br />og flyen ensom og øde. -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens forlag, 1945, s.86<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-487972854290324567?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-37909264254894140842011-08-24T06:51:00.000-07:002011-08-24T06:51:08.015-07:00av Theodor Caspari<br /><br />Jeg slepte min sorg til fjells engang,<br />om trøsten var der å finne. -<br />&nbsp;&nbsp; Og steggen han skratta og elva sang<br />&nbsp;&nbsp; og snespurv føyta all dagen lang <br />og fløyta på bre og tinde.<br /><br />Da elva han rørte sitt harpespill<br />og vindene strøk sin gige,<br />&nbsp;&nbsp; da geitrams vogget i takt dertil<br />&nbsp;&nbsp; da lysnet det opp og ganske still<br />tok sorgene til å vike. -<br /><br />Da blåklokken lot sine klokker slå,<br />da lettet mitt tunge sinne, -<br />&nbsp;&nbsp; da lerka hun slo, da var ei råd,<br />&nbsp;&nbsp; da reiste min sorg mot det dype blå<br />og spredtes for alle vinde. -<br /><br />Ti vil jeg då råde hvert motløst sinn<br />som huser en lønnlig kummer:<br />&nbsp;&nbsp; Han stige der opp til bre og tind,<br />&nbsp;&nbsp; han legge sitt hode til vidda inn,<br />den synger hans sorg i slummer. -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens forlag, 1945, s. 23<br /><br /><br /><div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-3790926425489414084?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-84996882989572525092011-08-24T06:41:00.000-07:002011-09-20T13:50:27.987-07:00av Theodor Caspari <br /><br />Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!<br />Dem opp mot de hissige hjerner! -<br />La fjellvidda hvile i soldagens fred -<br />i dryss av de evige stjerner! -<br />&nbsp;&nbsp; Slå døgnets urolige røster med bann!<br />&nbsp;&nbsp; Lys fred på de tagale lier!<br />Gi Noreg et lysende "<i>Ingenmannsland</i>"<br />hvor skapningens herre tier! -<br /><br />Et rike hvor rypa kan duke sin disk<br />i fred for den lurende snare,<br />hvor rugda kan tiske med vier og brisk<br />og orre fortro seg til hare. -<br />&nbsp;&nbsp; Hvor sneppa kan rede sin lønnlige seng<br />&nbsp;&nbsp; når avskjedens time er nære,<br />og heilo kan stemme sin sorgfulle streng<br />og te ham den siste ære. -<br /><br />Hvor fjellsjøen drømmer i glitter og glans,<br />og gjøken kan lyse til messe,<br />hvor tranen kan trede sin selsomme dans,<br />og elgen kan fredelig gresse -<br />&nbsp;&nbsp; Og slipp så den ærlige bamse til fjells<br />&nbsp;&nbsp; og ens ikke bondens besværing!<br />Og liver han opp med sin gråbrune pels,<br />så gi ham en sau til fortæring.<br /><br />Det kommer en dag da den syke kultur<br />vil fylle all verden med vånde,<br />en dag da maskinenes dunster og dur<br />vil døyve og kvele din ånde. -<br />&nbsp;&nbsp; Den dag vil du hilse det lukkede land<br />&nbsp;&nbsp; og signe de fredede flyer<br />med rykende storm over ensomme vann<br />og sol gjennom drivende skyer. -<br /><br />Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!<br />Dem opp med de hissige hjerner!<br />La fjellvidda hvile i soldagens fred -<br />i dryss av de evige stjerner! -<br />&nbsp;&nbsp; Da fanger du stillhetens lydhøre sinn<br />&nbsp;&nbsp; og drømmer med alt hva som lever,<br />da hører du Guds, den allmektiges trinn<br />så tyst over vidden han svever. -<br /><br />Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens forlag, 1945, s. 11<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8499688298957252509?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-12080568806826013072011-08-19T05:35:00.000-07:002011-08-19T05:35:30.241-07:00av Anne Sletten <br /><br />Sjå frosne myrar og nakne lier<br />og bekken sullar om stille tider -ein vinter lang.<br />Frå kjørr og tuve har tagna tonen<br />dei glade småfuglars ljose sang.<br />Rimfrost på strå, doggtårer små.<br />Vik vemod! Lyft ditt auga til ein oktoberhimmel, tindrande blå.<br />Skardheim er nådd, komen halvvegs.<br />Lett vi trødde dei tunge bakkar.<br />Greie råk fortel om mange som før oss trakka.<br />Sitja i solveggen, drøyme seg langt attende:<br /><br />Tunge steg, sterke kroppar i grått vadmål<br />med bør i sekken og ro i sinnet,<br />hund som fillar trutt i fara.<br />Ein liten geitflokk ned til kvelds,<br />bukken frir til den vesle, blakke,<br />stanar og undrast med øyra på skakke.<br />Ser han meg, tru?<br />Men bukken ristar dei store horna, og alle skundar<br />forbi og heim, til mjølking og godprat og salt på stein.<br /><br />Mot seine kveld, ei einsleg kvinne<br />lokkar og lyer, må flokken sin finne.<br />Dei kom da så sikkert når sol sto på hell,<br />skal tru noko kunne ha hendt med dei lell?<br />Men så svarar gromkua, bjølla klunkar!<br />Borte er angsten, i glede hjarta dunkar.<br />Mørkredd? Nei, er du galen, når ein fer med åtte kyr?<br />Nei, da fekk du bli nedi dalen!<br /><br />Vakne or draumen, gå lenger-<br />Bleike grastuster, gråbrune blad<br />frå kjørr og vier har lagt seg ned.<br />Vinden leikar lett i håret.<br />På med vottane, her rår eg, sa vinden.<br />Men fyrst ein tur rundt med kikkerten<br />i alle fjell, etter alle lier.<br />Tålmodig ventar bua, trygg og traust.<br />Tenk at dei mine vil sjå om meg enda ein gong i haust!<br /><br />Kjelde: Liv, eige forlag, 2001, s. 8<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-1208056880682601307?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-44606597574752452252011-08-19T03:44:00.000-07:002011-08-19T05:39:37.252-07:00Ludvig Holbergs første reise <br />av&nbsp;Theodor Caspari<br /><br />Det bugter sig frem i den høstgule li.<br />Det lister lik usikre skygger<br />av farende mænd paa den rimete sti<br />og dampende hesterygger. -<br />Det gryr over vidda, og dagen er nær.<br />Hør, øikene knegger og pruster! -<br />Saa bær det mot vest - paa den vaagsomme færd<br />fra Kvanndalsvolden til Luster.<br /><br />I spidsen for toget gaar Tore fra Steig.<br />Hver sten og hver skorte i straaket -<br />han har det paa færten og finder sin veig<br />i storm som i stindeste taake. -<br />Litt smijern og skind og en høvelig butt<br />med smør - det er alt hvad han fører -<br />og dertil en sovende elveaars gut,<br />som ingeting ser eller hører. -<br /><br />Men best som det lier, gjør "graaen" et hop, -<br />og setter sig ende paa halen. -<br />Og gutungen vaakner og retter sig op -<br />og staar der fortumlet i sadlen. -<br />"Hei Tore!" saa sætter han himmelhøit i<br />med Vestlandets syngende stemme:<br />"Aa løft mig av kløven, da Tore, og si:<br />naa<i> maa</i> vi da snart være fremme!" -<br /><br />"Nei, er du alt vaken!" sir Tore og ler<br />og løfter ham op efter trøien:<br />"Ja, naa er os framme, den toppen du ser,<br />den kjender du trast, - det er "<i>Fløien</i>",<br />og der sætter "<i>Ulrikken</i>" naasa mot sky,<br />og der har os "<i>Tyskebryggen</i>". -<br />"Aanei, som du lyver!" sir gutten: "Aafy!" -<br />og gir'n et klask efter ryggen. -<br /><br />"Eg lyger nok, ja" sier Tore med smil,<br />"Eg lyger nok stygt, kan det hænde.<br />Her trasker og traaker os mil efter mil<br />og veit ikkje naar det tar ende. -<br />Nei, Ludvig, - da var det nok lysere von<br />og mindre med plager og piner,<br />den tia, du gik dær og læste i Fron<br />med Søren, den lærde latiner." -<br /><br />"Aanei!" roper gutten og danser ivei:<br />"Du Tore, saa dumt som du prater! -<br />Nei Tore, jeg vælger nok hellere dig<br />end Søren, den arrige tater! -<br />For her er jeg fri fra aa pugge latin, -<br />og her kan jeg traske i<i> solen</i><br />og slippe for lugg og for lusing og grin,<br />for her er <i>du</i> lærer i skolen!" -<br /><br />Og gutten han lærte. - Snart sprat der en ren,<br />snart flakset en rype i snaret,<br />snart gik han troskyldig og bar paa en sten -<br />og bøtte en skrøpelig varde. -<br />Saa kalvet en jøkel, med skrassel og skrald,<br />saa kom han en hare paa sporet,<br />saa gik han der snedig og laget en bal<br />og landet i ryggen paa Tore. -<br /><br /><br />"Hei! Skunde deg Ludvig! Fly, fly som en hind!" -<br />skrek Tore og hyttet med haanden:<br />"Sjaa der, kor det griner bak Fanaraaktind<br />og driver med snø over fonnen! -<br />Her var det han stupte, han Tjøstel fra Lom.<br />Det korset derburte - du ser det? -<br />Dit var det han naadde, da snestormen kom. -<br />Der sank han, og orket ei mere.<br /><br />Dei fandt han um vaaren. Ei halvtønde byg<br />laag gjømt bak ei mosegraa helle.<br />Den vilde han fragte - <i>fem mil paa sin ryg</i> -<br />til kone og barn over fjeldet. -<br />Men sneføiken isnet. Saa frøs han ihjel<br />paa flyen, den fattige bonde -.<br />Gud trøste og glæde hans ærlige sjæl<br />og frelse hver mand fra det vonde!" -<br /><br />Men gutten blev taus og alvorlig med ett,<br />og taarene stod ham i øiet. -<br />Saa hvisket han: "Tore, nu er jeg saa træt,<br />og fjeldene staar der saa høie. -<br />Men tønden med byg, - hvor blev det av den? -<br />Jeg synes saa synd&nbsp;paa den døde! -<br />Du Tore, aa løft mig i kløven igjen! -<br />nå blir det saa mørkt og saa øde." -<br /><br />Der vandrer en færd i den høstkolde nat<br />mot Fortundalen i Luster.<br />Men fjeldstien sænker sig stupende brat,<br />og havgulen blakrer og guster. -<br />Det lysner i øster, og reisen er slut.<br />I spidsen gaar Tore og fører.<br />I kløvsadlen sover en elveaars gut,<br />som ingenting ser eller hører. -<br /><br />En vængebaat duver for morgenens vind<br />og hugger i glasgrønne baarer. -<br />"Farvel!" hvisker gutten, og lægger sit kind<br />mot Tore med strømmende taarer:<br />"Du Tore, jeg lærte saa meget av dig,<br />saan læret jeg aldrig paa skolen." -<br />Nei, Ludvig, i <i>skolen </i>der læres det ei,<br />slikt lærar du berre i - <i>solen</i>. -<br /><br />Og der lyt du lære al livsdagen lang, -<br />og inkje av lærde og prester,<br />da spaar eg deg, <i>Holberg</i>, da vert du engang<br />ein dugelig læremester. -<br />Og naa lyt du fare saa inderlig vel! -<br />Du varda upp Sognefjeldsveien, -<br /><i>med tiden so vert du ei varde selv,</i><br /><i>som syner den rette leien.</i>"<br /><br /><br />Kjelde: Myrmalm, Aschehoug, 1932, s. 76<br /><br />Efter al sandsynlighet har Ludvig Holberg paa tilbakereisen til Bergen efter et par aars ophold hos sin slegtning presten Otto Munthe paa Fron reist veien over Sognefjeld. - Han var dengang 11 - 12 aar. -<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4460659757475245225?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-78750218091073795752011-08-18T01:56:00.000-07:002011-08-25T23:41:21.289-07:00av Audun Høgbrenna<br /><br />Når røsslyngen blomstrar <br />i seinsommarli,<br />og står der i hellinga<br />rødmande blid<br />når sommaren sjøl <br />er på hell,<br />da breier den teppet<br />sitt utover land,<br />innover vidda <br />og ned imot strand,<br />og kransar dei<br />blånande fjell.<br /><br />Den blømer i nord <br />og i vest og i øst,<br />er alltid til glede<br />og ofte til trøst,<br />der den bøyer seg<br />doggvåt i vind.<br />Når røsslyngen pyntar<br />til seinsommarfest,<br />da er den for nordmenn<br />og menneske flest,<br />ein kjærkommen gjest <br />ved vår grind.<br /><br />Den rødmer mot vinter<br />i skråning og li,<br />og helsar oktober<br />som hastar forbi,<br />med sin prektige<br />farge og sjarm.<br />Langs haustkalde stigar<br />den blømer og blør<br />når Sjo'hetta sveiper <br />sitt iskalde slør<br />tett om sin fyldige barm.<br /><br />Kjelde: Bak hågåhekken, Kjellands forlag, 1987, s. 24<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7875021809107379575?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-76332091246719835952011-08-18T00:46:00.000-07:002011-08-18T00:51:37.254-07:00av Audun Høgbrenna<br /><br />Eg kom der ein efta&nbsp; på heimtur frå fjelle'<br />og stana og såg meg omkring.<br />Og gøymt millom stein, på eit vindstille stelle, <br />låg det att kol i ein haug bak ei helle<br />og kviskra om gagne ting.<br /><br />Ein gong kom der ein kar der og sette ned sekken, <br />han nådde vel kanskje eit mål.<br />Han tok med seg kjel'n sin, og gjekk burti bekken.<br />Og her på de turre og vindstille flekken, <br />her fann han livd åt eit bål.<br /><br />Han lunka på kaffen, la innpå og&nbsp;brende, <br />og fyra med måså og kvist.<br />Eg sette meg ned der&nbsp;og syntes eg kjende<br />at teven tå kaffe'n hass låg att i lende'<br />frå da han var innom her sist.<br /><br />Det kolet som låg att, vil framtida gøyme,<br />for tida brer over med måså og lyng.<br />Men slikt som ein fjellvandrar aldri vil gløyme, <br />det leitar han fram att når tankan' får strøyme<br />attende dit fjellbekken syng.<br /><br />Kjelde: Perler i minnet, Snøhetta forlag, 2002, s. 10<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7633209124671983595?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-71195838644340621182011-08-16T02:09:00.000-07:002011-08-16T02:09:05.509-07:00av Jan Magnus Bruheim<br /><br />Blå som eit auga var himlen.<br />Eg sat her så nøgd og glad<br />og lydde på fuglesongen<br />og bekken som rann av stad.<br /><br />Engspretta surra i graset,<br />solrosa vermde og skein.<br />Bekken mulla og tala<br />der han rann over stuv og stein.<br /><br />Lenge sat eg og lydde,<br />men skjøna ikkje eit ord.<br />Kan hende gjekk han fortalde <br />om alt han såg der han for?<br /><br />Frå langt inni breheimen kom han.<br />Brått skjøna eg noko han sa:<br />Her renn eg fjellklår, rein og frisk<br />og er så spelande glad!<br /><br />Kjelde: Meer grønt er Græsset, Norsk lyrikk for barn fra Claus Frimann til Lillebjørn Nilsen, Cappelen, 1980, s. 109<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7119583864434062118?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-88329812769066837212011-08-16T01:40:00.000-07:002011-08-16T02:00:04.620-07:00av Johan Nordahl Brun Rolfsen<br /><br />Ifald du følger mig over heien,<br />saa skal jeg&nbsp; vise dig sæterveien,<br />saa skal vi fare i fjeldet ind,<br />:,: hvor solen gylder den hvide tind. :,:<br /><br />Vi har saa lidet af agerflekker,<br />og mere er det, som skogen dækker;<br />men fjeldet dækker nok allermest -<br />:,: i nord og sør - og især i vest. :,:<br /><br />I Gudbrandsdalene først vi frister:<br />der vokser furu på høie rister;<br />der faar vi krabbe os fod for fod;-<br />:,: saa har vi <em>Rondane</em> midt imod. :,:<br /><br />Og nord paa <em>Dovre</em>, paa vide vidder,<br />der er det, <em>Snehætta</em> mægtig sidder;<br />hun sidder rumt paa sin dronningstol,<br />:,: og hun har svøbt sig i sne og sol. :,:<br /><br />Men vil du vide, hvor bedst du finder<br />de fagre flyer, de fine tinder,<br />saa følg mig ind under <em>Jotunfjeld</em><br />:,: en riktig skinnende sommerkveld. :,:<br /><br />Da skal vi sidde ved Glitretinden,<br />hvor skodden viger saa smaat for vinden;<br />da skal det hviske i hjertet ditt:<br />:,: "Aa nei, aa nei, er dette mit?" :,:<br /><br />Kjelde: Meer grønt er Græsset, Norsk barnepoesi fra Claus Frimann til Lillebjørn Nilsen, Cappelen, 1980, s. 57<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8832981276906683721?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-828916610686444472011-08-15T05:00:00.000-07:002011-08-15T05:02:36.626-07:00av Ragnhild Kolden<br /><br />Forlikt med viu og vindflogo<br />sviv eg innover viddene<br />når det blir sommar<br />Ein sliten kropp årekkjer seg<br />ved synet av sjogflekkute fjell<br />Sårflengjer i sjela vølest<br />når fotblada søkk ned<br />i moselyngen ved Gjende<br /><br />Kjelde: Ho inni meg, Dølaringen, 2001, s. 25<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-82891661068644447?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-2272683795605531632011-08-15T04:50:00.001-07:002011-08-15T05:02:10.060-07:00av Ragnhild Kolden<br /><br />Vårherre sende <br />ein kvervil<br />over Gjende<br />Slengde vassdropar opp i veret<br />og gjennomloga dei<br />med solskin<br /><br />Kjelde: Ho inni meg, Dølaringen, 2001, s. 21<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-227268379560553163?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-34190895207503617312011-08-15T04:45:00.000-07:002011-08-15T04:48:38.789-07:00av Ragnhild Kolden<br /><br />Eg veit ein stad<br />inni ville fjellet<br />der alt er forvitra<br />til berg og stille<br />og bekblått vatn<br /><br />Dit kom eg ein gong<br />ein tidlaus regndag<br /><br />Midt i det myrke urtidsandletet<br />alle steinskapte landskap ber<br />stod eg og kjende kroppen krympe<br />til inkjes mot det å vera<br />den eldste av steinane der.<br /><br />Vart som eit vinddrag gjennom glupen<br />- lett over lendet og så: forbi<br />medan steinen og vatnet og stilla<br />låg der dei ligg til evig tid.<br /><br />Der inne har lendet sett seklar gå<br />i uforanderleg øyde og storslegen togn<br />og visste det ikkje. Og eg, som veit,<br />skal vera eit vinddrag og sidan døy.<br /><br />Kjelde: Ho inni meg, Dølaringen, 2001, s. 59<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-3419089520750361731?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-20294212399511034592011-08-15T03:35:00.000-07:002011-08-28T23:36:59.901-07:00av Arne Garborg<br /><br />Nei, sjå kor det blånar her!<br />No må me roa oss, kyra!<br />Å nei, slike fine bær, <br />og dei som det berre kryr a'!<br />Nei, maken eg hev kje sett! <br />Somt godt her er då til fjells.<br />No vil eg eta meg mett; <br />her vil me vera til kvelds!<br /><br />Å nam-nam, så søtt og godt!<br />Ja, når det slik seg lagar.<br />Og allestad bllått i blått!<br />Her hev eg for mange dagar.<br />Slik smak så frisk og fin!<br />Eg er som på kongens slott.<br />D'er plent som den beste vin,<br />å nam-nam, så søtt og godt!<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-2029421239951103459?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-76949956915428188172011-08-14T10:59:00.000-07:002011-08-14T10:59:20.006-07:00av Didrik Grønvold<br /><br /><strong>I</strong>dag har kjæmperne stormkoften paa:<br />Bergvæggen mørkner til skumleste blaa,<br />og taagen slaar telt over fonnernes øde.<br />Det hvidner i elvenes vandrige drag,<br />det er, som al troldskab, der truer bag,<br />vil frem til et hylende Ragnaroksmøde.<br /><br />Kjelde: Fra by til bræ, Giertsen, 1894, s. 137<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7694995691542818817?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-62727599288976291522011-08-14T10:47:00.000-07:002011-08-14T10:54:43.368-07:00av Didrik Grønvold<br /><br /><strong>F</strong>ra Tyins strandbred, Uranostind,<br />en vandrers tak jeg skjænker :<br />dit øde fjeld, din nøgne sten,<br />dit spor af vingesnare ren,<br />din skodderaak, iskolde vind,<br />din elv, der lygnen stænker.<br /><br />Du er mig som et aanders land,<br />gjemt bort fra veifarsvrimlen.<br />Din glatte, afgrundsvilde væg,<br />din lyse fonn, din hvasse eg<br />mig gav i solens sidste brand<br />en tankes flugt mod himlen.<br /><br />Kjelde: Fra by til bræ, Giertsen, 1894, s. 151<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-6272759928897629152?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-19772780697214200532011-08-09T14:01:00.000-07:002011-08-14T10:14:34.401-07:00av Didrik Grønvold<br /><br /><strong>B</strong>ygdin blaa, Bygdin blaa<br />under grønne kamper<br />med de store snefjeld paa,<br />hvorom skodden damper.<br /><br />Bygdin blaa, Bygdin blaa,<br />i det jotunøde<br />Huldres længselsblik jeg saa<br />fra dit vandspil gløde.<br /><br />Bygdin blaa, Bygdin blaa,<br />Huldres Savn vil drage,<br />saa jeg altid finde maa<br />veien did tilbage.<br /><br />Bygdin blaa, Bygdin blaa,<br />Huldres lok vil drage,<br />som hun stængt bag fjeldmur graa<br />lokker alle dage.<br /><br />Kjelde: Fra by til bræ, Giertsen, 1894. s. 150<br /><br /><br /><div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-1977278069721420053?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-22564375223728815362011-08-09T13:43:00.000-07:002011-08-14T10:25:44.003-07:00av Didrik Grønvold<br /><br /><strong>D</strong>et er det land, hvor stilhed straks du finder, <br />saa du kan du vandre, ene med dig selv,<br />en kirkedag til hvide tempeltinder<br />og jøklers straalebrudte kuppelhvælv.<br /><br />Der præker stormen over&nbsp;brune tuer,<br />og stride elves torden er koral.<br />Hvergang dens gjenlyd naar til dybest dal,<br />det klemter høitid over sti og stuer.<br /><br />Kjelde: Fra by til bræ, Giertsen, 1894. s. 149<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-2256437522372881536?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-86197797501000146652011-08-09T13:36:00.000-07:002011-08-14T10:41:25.404-07:00av Didrik Grønvold<br /><br /><strong>D</strong>u Skogadalsbø, du Skogadalsbø<br />indunder de grønklædte lider,<br />jeg saa dig med undren, den gang jeg omsider<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ad Keiserens stenknæ<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;ved Styggedals isbræ<br />kom frem til din græsvang fra Turtagrø.<br /><br />Din skog, som dig skjænkte det fagreste navn<br />gav ly til de stensatte huse.<br />Saa høit op paa fjeldet fik træerne suse,<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;og blomsternes flokke<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; blandt udraste blokke<br />for ko og for kid var en nærende havn.<br /><br />Bag naasene stængtes den sludkolde vind,<br />vi mødte paa snedækte veie.<br />Din stue gav ly og det luneste leie.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Om peisen vi trætte<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; os satte tilrette<br />og kjendte os tyve somre i sind.<br /><br />Kjelde: Fra by til bræ, Giertsen, 1894, s. 138<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8619779750100014665?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-90867528861105334332011-07-04T04:57:00.000-07:002012-01-11T05:02:07.410-08:00av Lisbet Lid Venås<br /><br />Krystallen blenkjer i<br />berget einstad<br />for vind og for ville fuglar<br />men sjeldan for menneskeauga.<br />Og snaufjellet breier seg milevidt<br />einsleta, magert, <br />utan eit under.<br />Stein er det nok av<br />og ord er det nok av<br />- haugar av ord<br />gråe som berg.<br /><br />- men ein hende gong<br />finn du krystallen<br />gjennomskinleg ligg han i hada<br />speglande <i>av </i>alt ljos<br />- og&nbsp; ein hende gong<br />kjem deg til møtes<br />det gode ord<br />som veg tungt<br />og søkk djupt<br />og gjev deg ei varig glede<br />klår <br />som krystall.<br /><br />Kjelde: Bålet, Fonna forlag, 1976, s. 11<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-9086752886110533433?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-33143965634391439742011-06-29T01:32:00.000-07:002011-06-29T02:03:09.538-07:00av Finn Sandum<br /><br />Eg høyrer ein song ifrå fjellet<br />frå tindar og våte myr<br />som lokkar meg opp ifrå bygda<br />mot fjellheimens eventyr.<br /><br />Der reinlaven kryp over rabbar<br />og dekker den magre jord<br />der myrull i fjellbrisen vaggar <br />og talar forutan ord.<br /><br />Der inne på vide vidder<br />eg andar i djupe drag<br />mens heiloen vemodig varslar<br />ein gryande sommardag.<br /><br />Bak snødekte høge tindar<br />stig tindrande sommarsol opp<br />ein kvilestein tett innved bekken<br />gjev ro i ein aldrande kropp.<br /><br />Her vil eg nyte mi niste<br />og lytte til fjellbekkens sang<br />og kjenne ein liten fjellkar<br />krype opp på eit bestefarfang.<br /><br />Kjelde: Finn Sandum 2011<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-3314396563439143974?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-32326395263564525922011-06-03T07:00:00.000-07:002011-06-18T15:58:43.201-07:00av Audun Høgbrenna<br /><br />Når sola raudnar <br />og fell i havet<br />bak blåe fjell,<br />da stilnar livet,<br />da tagnar sangen<br />frå fuglestruper <br />i stum forening,<br />og ventar kveld.<br /><br />Når sola gyller<br />dei høgste fjella<br />i fløyelsglans,<br />da mildnar suset <br />frå vind og vigge.<br />Da dansar skuggar <br />kring blåe tindar <br />sin heksedans.<br /><br />Når sola sender<br />si siste stråle<br />mot tind og koll,<br />da raknar dagen,<br />da endrar bekken<br />sin milde tone<br />frå dur til moll.<br /><br />Kjelde: Perler i minnet, Snøhetta forlag, 2002<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-3232639526356452592?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-80319012932567150722011-06-03T03:53:00.000-07:002011-06-03T03:53:19.657-07:00Vi har dessverre problem med innlogginga på Ord om fjell. Vi jobbar med saka og lovar nye fjelldikt så fort vi har løyst problemet. Vi er lei oss for dette!<br /><br />Med helsing Norddalsbiblioteka ved Rita Mundal, Lom folkebibliotek<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8031901293256715072?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-80875606007680866872011-05-22T11:40:00.000-07:002011-09-01T13:04:25.879-07:00av Jan-Magnus Bruheim<br /><br />Langt nordmed Liavatnet<br />står det så stort eit tre.<br />Ikkje ein mann i verda<br />kan makte å hogge det ned.<br /><br />Om sju hundrad småborn<br />gjekk i ein ring,<br />dei greidde så vidt<br />å nå i kring.<br /><br />Når brisen rører ved baret<br />blir det ein mektig sus.<br />Konglene raslar og ringlar,<br />store som hundehus.<br /><br />På botnen av barnål-klufta<br />fuglane byggjer og bur.<br />Med ungane blir tretti tusen<br />- eller det talet du trur.<br /><br />Eg stod der forundra og lydde<br />- det var visst i fjor ein gong -<br />og høyrde at alle fuglane kvitra,<br />det var som om treet <i>song!</i><br /><br />Greinene sopar himlen<br />når det er nordanvind<br />så skyene jagar som skræmde troll<br />mot Jotunheimane inn.<br /><br />Det står der og fingrar med stjernor<br />når himlen er nattdjup og klår,<br />og fangar stjernskot i lause lufta<br />og festar dei i sitt hår.<br /><br />Og det er det store treet -<br />så veldigt og tungt eit tre<br />at skuggen som eingong fall ned<br />knuste ein titonns lastebil<br />til ti tusen leiketybilar<br />og femti lass pinneved.<br /><br />Kjelde: Hornsmeden og andre barnerim, J. W. Eides forlag, 1958, s. [5]<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8087560600768086687?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-28596543139554902472011-05-22T04:32:00.000-07:002011-06-18T15:46:24.836-07:00av Jan-Magnus Bruheim<br /><br />Langt nord i fjellom, i månskinsnet,<br />sat det ein eldgamal fusse og let.<br /><br />Han sat der og hildra den bleike dverg<br />og trolla ungmøy i band og berg.<br /><br />- -<br /><br />Der sat ho innstengd, med gull ikring.<br />Alt var som utbleikte, gamle ting.<br /><br />Ho sjøl var utblømd. Ungdomen sveik.<br />Togni var hard. Og dagen bleik.<br /><br />Gullrike var ikkje lukkeland -.<br />Ho stunda etter ei barnehand.<br /><br />Eit levande lite som ropa mor.<br />Men einsemdi gaper så stum og stor.<br /><br />Ho kan ikkje føde ei levande von,<br />for gulle evnar kje avle bon.<br /><br />Ei morssjel ligg bundi i hold og hug.<br />Det regnar så stilt ned i lauvfallskog -.<br /><br />Med regndropan klaska og haustvind let,<br />sat ho åleine i lange net.<br /><br />Ungmøyan hildrast når trollmann læt.<br />Dei høyrer kje hikste frå henne som græt.<br /><br />Dei ser berre gullskin og glimestein.<br />Og månen som spelar i sylvslørd grein.<br /><br />Fjellveggen går upp, og tek dei inn.<br />Rikdomen frøyser med steinmann-sinn.<br /><br />Der må dei lengte ei levetid.<br />- Einsleg blæs lauvsblad i haustbrun ild. -<br /><br />Trolltye sit på sin rikdoms skatt,<br />og narrar ei ny kvar enda natt.<br /><br />Kjelde: Dikt i utval, Noregs boklag, 1981, s. 12<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-2859654313955490247?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-80970774781228144602011-05-22T04:00:00.000-07:002011-08-28T23:34:11.061-07:00av Jan-Magnus Bruheim<br /><br />Glad er fljugande ferdafuglen<br />på heime-veg.<br />Enda gladar er tanken min<br />som finn til deg.<br /><br />Varm er stråla som soli sprænar<br />mot aur og urd.<br />Varmar enda er augnekaste<br />frå unge brur.<br /><br />Mild er vindtonen der han tiskar<br />i lauv og lyng.<br />Enda mildar er voggesullen<br />som mori syng.<br /><br />Mjuk&nbsp;er myrulli nordi morkom -<br />ho står så stur,<br />som stille, gråtande hjartesorgi<br />til sviki brur.<br /><br />- - -<br /><br />Mjuk er myrulli nordpå myrom,<br />ho dubbar bljug -.<br />Mjukar enn alt er kjærleikslengten<br />i mannahug.<br /><br />Kjelde: Dikt i utval, Noregs boklag, 1981, s. 11<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-8097077478122814460?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-70703696988652555152011-05-06T00:31:00.000-07:002011-06-10T06:15:56.443-07:00av Jon Østeng Hov <br /><br />Skal hilse fra fjellet <br />jeg kommer med bud;<br />det lyste så herlig der inne.<br />På floene vogga myrduna brud,<br />mens viddene lekte så linne.<br /><br />Det let i kvar busk, det var slikt et kor,<br />og sang til mitt øre seg søkte.<br />Og rypa, min elskede, møtte mitt spor,<br />hvor sti langs med bekken seg krøkte.<br /><br />Det glitret i stryket, det blinket i vak,<br />og gleden i brystet mitt bruste.<br />Over aurete botn storfisken rak, <br />mens fjellbrisen vasskorpa kruste.<br /><br />Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,<br />mens nevera trivelig smilte.<br />Og under dens lauvheng med glede jeg såg,<br />at villreinen stille seg kvilte.<br /><br />Skal hilse fra fjellet - det evige land,<br />hvor moskus og jerven har bolig.<br />Min lengsel dit inn er blitt som en brann.<br />Kun der får jeg fred og blir rolig.<br /><br />Kjelde: Øyeblikk i naturen, Adressavisens forlag, 1990, s. 51<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7070369698865255515?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-24737310263965312912011-05-05T03:30:00.000-07:002011-06-18T16:11:52.404-07:00av Tore Ørjasæter<br /><br />Då Gudbrand han fylgde far over fjell,<br />so fekk han sjå fjorden ein vårfin kveld.<br />Det syne han kann ikkje gløyme.<br />Og eimbåtar skar i den blanke sjo.<br />Då song i hugen ein herleg ljod;<br />det var som han skulde drøyme.<br /><br />Det var kje so fælande lang veg hell:<br />Ein dag åt sætri, den andre på fjell,<br />så fekk han sjå storhave båre<br />langt ut med dynning og djupblått blek.<br />Då guten kjenner det syng som eit vek<br />i sjæli med klang-skjelv og klåre.<br /><br />Ja, vestanfor fjelle det vide hav<br />speglar heile himilen av<br />med endelaus reinleik og røme.<br />Og dette bilæte liksom ein blom<br />i hugen hans med sin heilagdom<br />kvar våren fær ange og bløme.<br /><br />Kjelde: Gudbrand Langleite, Olaf Norlis Forlag, 1966, s. 28<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-2473731026396531291?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-78400494265713100702011-05-05T02:54:00.000-07:002011-06-18T16:12:41.513-07:00av Tore Ørjasæter<br /><br />Langleit-Solveig<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; er so hugilt og kjenslekløkk,<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; det går gjennom hennne ein haustar-gjem<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; av nokon&nbsp;som andar so stilt og kjem <br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; forutan fotslag mot henne.<br /><br />Dagros, Dagros<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; dreg seg so tungt no siste hausten<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; som ho skal bera bjølla på støl.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; No blir ho rett gamal bjøllkui sjøl<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; og so skal ho heim til haustslakt.<br /><br />Haust-raut, haust-raut<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; ômar so audt inn i eisleg fjelldal.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Det susar i audni so tungt og tomt.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; No seinhaustes blir det so tidleg skumt,<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; og snø-kast kjem ned nordi fjellom.<br /><br />Haustklår hugkløkk!<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Solveig tykkjest å sjå sin lagnad;<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; bleiknar ho brått og blir hjartesår:<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; "Ved dette leite til næste år<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; eg kanskje er Synsteng-kjering."<br /><br />Kjelde: Gudbrand Langleite, Olaf Norlis forlag, 1966, s.61<br />&nbsp;&nbsp;<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7840049426571310070?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-18532477143586060692011-05-05T02:36:00.000-07:002011-06-18T16:14:05.854-07:00av Tore Ørjasæter<br /><br />Det er um morgo'n den heilage himilferds dag.<br />Skyene driv med det vårfriske aust-yrjudrag.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Solopne dalen i dagning.<br /><br />Solveig og Sigrid som snøggast åt fenadfjos spring.<br />Kubjølla skranglar, det ringlar i jønnband og ring.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; No slepp nok buskap av båsen!<br /><br />Gunnar han går der so nøgd inni småkrytyrfjos,<br />kjeklar med kjedungom både med rangord og ros,<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; leikar med godmølte læte.<br /><br />Ungfée losnar med gauling; då dei bråspring og sprett.<br />Bjøllkui gamal flyg etter, men skjanglar og dett;<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; beini er støle og stive.<br /><br />Spranggås og Svangros dei renner så kåte ikring,<br />gaular og spøner med stanging og styggvorne sting.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Buskapen kjenner seg utløyst!<br /><br />Bølingen blidkast og rutlar på betiting i ro.<br />Bjøllklangen ljomar i kvelden med linnvoren ljod.<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; Soli ho sig ned og sloknar.<br /><br />Kvelvingen kviler so klårt imot fjellblåe tind.<br />Ljuvlegt det susar av vårvarm vind,<br />&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; stilt imot svalande solfall.<br /><br />Kjelde: Gudbrand Langleite, Olaf Norlis Forlag, 1966, s. 28<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-1853247714358606069?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-40605165342849513242011-05-05T00:37:00.000-07:002011-06-18T16:18:34.815-07:00av Olav Øygard<br /><br />Det er stilt på sætervangen<br />medan natti myrk sig på.<br />Einsleg lyt eg kringum sviva,<br />ingenstad er liv å&nbsp;sjå.<br /><br />Det er stilt i alle åsar,<br />no dei søv båd' folk og fe.<br />Berre eg må gå og driva,<br />berre eg er utan fred.<br /><br />Det er stilt, og gjennom lidi<br />lyder korkje song ell' ljom.<br />Eg som tenkte du skuld' koma<br />ung og glad som fyrr du kom.<br /><br />Det er stilt, men stjerneauga <br />det er like blidt som då.<br />Tru det skal ei helsing bera<br />frå den ven eg ei kan nå?<br /><br />Kjelde: Vårsong: dikt i utval, Skjåk kommune, 2010, s. 29<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4060516534284951324?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-44118420231238671542011-05-05T00:19:00.000-07:002011-08-28T23:33:35.670-07:00av Olav Øygard<br /><br />Den unge blom i dalen sprang<br />innunder svarte fjell,<br />der soli lyste dagen lang<br />og våren kom ut med fuglesang<br />og eventyr um kveld.<br /><br />Og blomen veks sitt rike liv<br />i milde solskinnsdrag<br />og voggar lett med' draumar sviv,<br />og vårvind gjennom kruna driv<br />i unge ljose dag.-<br /><br />Men dalen låg der høgt mot nord,<br />frå fjellet snøen skein.<br />Og fyrr ein visste av eit ord<br />ei uversrid i dalen for<br />og skok i nakne grein.<br /><br />Og blomen ligg der brotna no,<br />hans unge draumeliv<br />det var for veikt, og frost og snjo<br />enn døyver det som fram vil gro<br />og legg all jordi stiv.<br /><br />Da våren so for ålvor kom<br />med rette glans og glod,<br />og vollen låg med blom i blom,<br />då var det tomt det vesle rom<br />der blomen ein gong stod.<br /><br />Det tungsamt er; men tidt me ser <br />at livet soleis døyr.<br />Det ovrar seg, mot soli lær;<br />men so ei frostnatt ned det slær<br />som brotne strå og røyr.<br /><br /><i>ovrar seg: koma fram, syne seg</i><br /><br />Kjelde: Vårsong: dikt i utval, Skjåk kommune, 2010, s. 33<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4411842023123867154?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-31595393800788441572011-05-04T10:53:00.000-07:002011-06-10T06:05:33.137-07:00av Henrik Anker Bjerregaard <br /><br />Sola går bak Åse ne<br />Skuggan bli så langje.<br />Notta kjem snart atteve,<br />tæke meg ti Fangje.<br />Krytran uti Kvien står:<br />eg åt Sæter-stuli går.<br /><br />Myrkt de æ ti kvar ei Bygd,<br />ti de djupe Dale;<br />her på Fjeld ha Sola drygd<br />me å gå tå Gare,<br />test eg kvile onde Tak;<br />Morgå æ ho tile vak.<br /><br />Snart eg æ no klar i Kvæld,<br />så går e te Kvile,<br />søv så roleg onde Feld<br />test i Morgå tile;<br />når eg da ha somna in,<br />drøjme eg om Guten min.<br /><br />Kjelde: Fjell i ord og bilde, Samlaget, 1995, s. 76<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-3159539380078844157?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-46800230168858313262011-05-04T10:35:00.000-07:002011-06-10T06:15:16.893-07:00av Bjørnstjerne Bjørnson <br /><br />Når du vil på fjellesti<br />og skal nisten snøre,<br />legg så ikke mere i<br />enn du lett kan føre!<br />Dra ei med deg dalens tvang<br />i de grønne lider,<br />skyll den i en freidig sang<br />ned ad fjellets sider!<br /><br />Fugler hilser deg fra gren<br />bygdesnakket viger,<br />luften biver mere ren,<br />høyere du stiger.<br />Fyll ditt glade bryst og syng,<br />og små<br />barneminner<br />nikke vil blant busk og lyng<br />frem med røde kinner.<br /><br />Stanser, lytter du en gang,<br />vil du få å høre<br />ensomhetens store sang<br />bruse til ditt øre.<br />Straks en fjellbekk risler kvikt,<br />straks en småsten ruller,<br />føres hit din glemte plikt<br />med en verdens bulder.<br /><br />Bev, men be, du bange sjel,<br />mellom dine minner!<br />Gakk så frem: den bedre del<br />du på toppen finner.<br />Der, som før, går Jesus Krist<br />med Elias, Moses;<br />ser du dem, skal ganske visst<br />farten evig roses.<br /><br /><br />Kjelde: Fjell i ord og bilde, Samlaget, 1995, s. 60<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4680023016885831326?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-41560541354224847362011-05-04T10:17:00.000-07:002011-06-10T05:43:31.681-07:00av Ivar Aasen<br /><br />Dei gamle fjell i syningom<br />Er alltid eins å sjå,<br />Med same gamle bryningom<br />Og same toppom på.<br />I bygdom byggja sveinane,<br />Og huset stender laust;<br />Men dei gamle merkesteinane<br />Dei standa like traust.<br /><br />På fjellom er det leikande<br />Å ganga til og frå<br />Og kring om toppen reikande<br />Så vidt om land å sjå,<br />Til havet kring om strendene<br />Med skip som fuglar små,<br />Og til fjelli kring om grendene<br />Med tusen bakkar blå.<br /><br />Det er så mange hendingar<br />I bygdom komne til;<br />Me sjå så mange vendingar<br />Alt på eit lite bil.<br />Dei hava snutt om volane<br />Og flutt og rudt og bygt;;<br />Men dei gode gamle kollane<br />Dei standa likje trygt.<br /><br />Så stod dei gjennom tidene<br />Vel mange tusen år;<br />Og graset voks om liene,<br />Og lauvet kom kvar vår;<br />Og vinden tok om toppane,<br />Og vatnet tok om fot;<br />Men dei gilde gamle kroppane<br />Dei toko traust imot.<br /><br />Av hav kom sjømann sigande<br />Og lengta etter land.<br />Då såg han fjelli stigande<br />Og kjendest ved si strand.<br />Då kom det mod i gutane,<br />Som såg sin fødestad.<br />Ja dei gode gamle nutane,<br />Dei gjera hugen glad.<br /><br /><br />Kjelde: Fjell i ord og bilde, Samlaget, 1995, s. 8<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4156054135422484736?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-47113487065155971962011-05-04T10:04:00.000-07:002011-05-04T10:04:56.651-07:00- eit utdrag<br /><br />"Saa sang og du , min Ragnhild, for mig før,<br />Naar i min Arm paa dette Bjerg du hvilte,<br />Og Jutul lytted ved sin Dør<br />At se, hvordan Naturens Datter smilte.<br />O kjære Bjerg, o lykkelige Dage!<br />Mon I ei komme mer, mon aldrig mer tilbage?<br /><br />Jeg ser dig, og min Sjæl omfavner dig,<br />Iblant disse Buske, hvor vi fordum vanked,<br />Hvor Ragnhild, du saa tit med mig<br />Paa purpurklædte Jord den sure Tyting sanked;<br />Der irrer du og sukker, græder, haaber,<br />Og "Erland", "Erland" med afmægtig Stæmme raaber."<br /><br />Edvard Storm <br />Kjelde: Døla-viser, Dølaringen, 1994, s. 62<br />Prenta fyrste gong i "Atskilligt paa Vers" av Erland Siverssen (pseudonym for Edvard Storm)<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4711348706515597196?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-44202997266497360072011-05-04T09:47:00.000-07:002011-05-04T09:48:45.797-07:00Kæm æ nå dæ, som rutla<br />Ve Sæter-Dør?<br />Aa æ dæ du, som tutla<br />Ve Glase før;<br />Saa kom inn,<br />Guten min!<br />Aa trevle de fram aat Sjeillé,<br />Dær ligg e óndé Feillé.<br /><br />'O Mór gjekk heim aat Garé<br />Før Mjolke-Ti,<br />Ho bli full' ne i Dalé<br />Ei litól Ri:<br />Ligg sjaa me.<br />Hær ti fre,<br />Tess Sólé bydja aa reinne,<br />Da kjøm 'o Mor atænde.<br /><br />Aa gje ho vilde tryte<br />Te Dugur-Mót!<br />Aa gje oss kunna yte<br />Mæ Hand aa Fót<br />Ótta graa<br />Ne-att, saa<br />At Dagen inkje skull sprætte<br />Før oss taa Lyst vø mætte.<br /><br />Dæ vilde leinger drygje<br />Heill Jutuls Liv;<br />Aa mæ blaa' Bærge-Flyé<br />Mot Vind staar stiv,<br />Vø e dinn,<br />Aa du minn,<br />Aa inkje meire paa Jóra<br />Heill e aa du min Ola.<br /><br />Ti Fangjé din' e gjøymé<br />Æill Hugsótt mi,<br />Aa óndé Ryun gløymé<br />Dæ som e li<br />Taa 'n Mór,<br />Taa 'om Bror,<br />Som ampre æ nókk te vilja<br />Eit sjónslé Par sónd-skjilja.<br /><br />Oss vilja inkje syte,<br />Min vene Gut!<br />Men traatte dæ oss lyte,<br />Dæ fæ full' Slut.<br />Ser e de<br />Riom-te,<br />Saa har e Mo nókk te bæra,<br />Kaa Jongen dæ ska væra.<br /><br />Edvard Storm<br />Kjelde: Døla-viser, Dølaringen boklag, 1994, s. 30<br /><br /><a name='more'></a>rutla =&nbsp; rusla<br />tutla = tusla<br /><br />sjeillé = hjellen<br />full' = fulla<br />litól ri = lita stund<br />tryte = dryge, bie<br />dugurdsmót = dugurdsleite<br />ótta grå = grålysninga<br />vø, vøre = var<br />blå bærgeflyé = blå bergmark, blått fjell<br />ónde ryun = under rya, sengeteppet<br />sjonslé par = lugumt par<br />å tråtte = å tole, halde ut<br />mo = mot<br />kå jongen = kva fanken<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4420299726649736007?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-54810312086128738182011-05-02T07:45:00.000-07:002011-06-18T16:00:38.605-07:00av Aslaug Høydal<br /><br />Gråmosen kler bergi og steinane.<br />Hans oppgåve dette<br />å sjå alt i grått.<br /><br />No er det ingen som ser<br />den raude jaspisen under,<br />eller dropar av krystall.<br /><br />Korund, kvarts og syenitt,<br />agat, ametyst og malakitt,<br />gøymde er dei alle.<br /><br />Berre gråstein, seier dei mange<br />og trør agelaust i urdene.<br /><br />Kjelde: Alt som ventar, Ansgar, 1973, s. 55<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-5481031208612873818?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-79652066845371972002011-04-28T10:58:00.000-07:002011-04-28T10:58:50.776-07:00Oss ha gjórt kå gjærast skulle,<br />ysta óst å kjinna smør,<br />nå står att å kløvja øykjin,<br />sætja lås for sæterdør.<br />Kórkjé finst dæ meire føe<br />hær for heié heill for krist',<br />gla æ oss, oss slæpp åt bygden,<br />meire gla æ kué visst.<br /><br />Farvæl kve, som ofte gjórde<br />blautast blómsterseng 'pum me,<br />ner e trøytt ve høgstdags leité<br />ljøp å sløyngde me på de;<br />farvæl sel, mi kjære stugu,<br />som så mangt mitt arbei såg!<br />Montru du au mær'te någå,<br />ner stakeillein sjå me låg.<br /><br />Farvæl mark, som fænein gnågå,<br />dær e gjætte mang ein gong;<br />farvæl skóg, som ofte ljóma<br />tp min lu' å stut å song!<br />Farvæl hulder, som dær budde!<br />Fløt nå du ti sele inn;<br />vinters ti æ ilt å liggje<br />ute bå' for vær å vind.<br /><br />Kom nå alt hær finst te sætra,<br />kom å følg åt bygden ne!<br />Heile jórde æ nå ryógt,<br />kårt eit strå høyr' fænan te;<br />skónd' døkk, folkjé vænta heime,<br />buforlæfsa vill døm hå:<br />Hær æ inkje meire gjæra;<br />folk å fæna, læt oss gå!<br /><br />Edvard Storm<br />Kjelde: Døla-viser, Dølaringen boklag, 1994, s. 26<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7965206684537197200?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-78086734489844619662011-04-28T10:40:00.000-07:002011-04-28T10:42:13.409-07:00Markjé grønast, sjógen bråna,<br />fjeill bli bært, å lauve sprætt,<br />murinykjyl står i dalom,<br />kué fæ se eta mætt,<br />alt som livi byn'da kræka,<br />bjøynn 'n kjøm tå hié fram,<br />utu fjosé spring fornøygde<br />ku å kalv å sau å lam.<br /><br />Eille fugle læt se høyre,<br />tiur sit på furukvist,<br />kår som kjeinné att sin måkå<br />syng mæ hógna: Takk for sist!<br />Blanda song ti fjeillé ljóma,<br />gauk å røy å jærp å trost<br />kappast um kæm bæst keinn rópe<br />gleé ut for slutta frost.<br /><br />Solé skjin på åker-reinom,<br />tælein rættnå burte æ,<br />ølen æ ti være komin,<br />plóg å horv lyt lågåst te;<br />guten velé um hafeillun,<br />eingjé ska au rø'jast nå,<br />dæ betyé for budeiun:<br />Bøling ska te sæters gå.<br /><br />Edvard Storm<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7808673448984461966?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-72909446840191336362011-04-28T09:47:00.000-07:002011-04-28T10:41:56.889-07:00Den milelange åsen<br />av stum kald stein<br />ber eit tynt lag av mold<br /><br />Livna or den mold<br />har granskogar susa<br />og bregbrurer svaga<br /><br />Livna or denne mold<br />har kvinner fødd born<br />og menn gått i krig<br /><br />Smuldra i all denne mold<br />kviler ætt over ætt<br />under ungdoms leik<br /><br />Menneske blir mold<br />medan stein er stein<br />Berget er og var<br /><br />Om all mold blæs av berget<br />vil berget skapa ny mold<br />Berget var og blir<br /><br />Den milelange åsen<br />av stum stein<br />drøymer og skapar mold<br /><br />Ragnvald Skrede<br />Kjelde: Lauvfall, Aschehoug, 1969, s. 14<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7290944684019133636?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-62990131887707643872011-04-27T06:59:00.000-07:002011-04-27T06:59:17.389-07:00Stakkaren stunde i brattast berg:<br />Gje meg ei hand!<br />Han svimra, han fraus i sin inste merg:<br />Hjelp meg du som kan!<br /><br />Kvi kleiv du opp i så farleg fjell?<br />Gje meg ei hand!<br />Du klagar, men sjølv har du skulda lel.<br />Hjelp meg du som kan!<br /><br />E g skal hjelpe deg, kjære bror -<br />her er mi hand.<br />Ja, livet er flokut og faren stor.<br />Hjelp oss den som kan!<br /><br />Ragnvald Skrede<br />Kjelde: Den kvite fuglen, Aschehoug, 1955, s. 55<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-6299013188770764387?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-44798228778022857572011-04-27T06:54:00.000-07:002011-04-27T06:54:48.076-07:00Boren av skridande bre,<br />lagd på ein tind,<br />endeleg løyst or lega<br />og send som i susande vind,<br />men stansa på nytt av meinslege makter -<br />slik ligg steinen på stupet.<br /><br />Kviler i ladd ro<br />i tusenår,<br />duvar i drøymt framsviv,<br />dirrar i minnet om avlaus-tan.<br /><br />Så bikkar, så losnar det<br />ein sundagsmorgon.<br />Fjellet kastar med nakken,<br />set i eit skingrande hanegal.<br />I ei stutt, men veldig stund<br />er darumane røynd:<br />Slik fart f i n s t!<br /><br />Bleike står vi<br />og skjelv i krutrøyk:<br />Har du sett slikt flog over fonn?<br />Har du høyrt slik sukk<br />eller kjent slik fred?<br /><br />- - -<br /><br />Boren av skridande bre. . . .<br /><br />Ragnvald Skrede<br />Kjelde: Den kvite fuglen, Aschehoug, 1955, s. 22<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4479822877802285757?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-38870297215866222522011-04-27T06:47:00.000-07:002011-04-27T06:47:05.641-07:00- Det smell som skot når vinden<br />gufsar om høgan tind;<br />det er så kaldt på tinden,<br />så isande kald ein vind.<br /><br />Kva vonar du her å vinne?<br />Fylg meg i dalen ned!<br />Korleis k a n du få or minne<br />vår lykke, vår heimefred?<br /><br />- Tal ikkje som ein dåre!<br />Eg ser så vidt om land,<br />eg har gløymt bygd og åre.<br />Du er kvinne, eg er mann.<br /><br />Ragnvald Skrede<br />Kjelde: Bak dei siste blånar, Aschehoug, 1961, s. 48<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-3887029721586622252?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-72893798335923127702011-04-16T13:23:00.000-07:002011-06-18T16:19:58.616-07:00av Olav Øygard<br /><br />No når soli i&nbsp;dalarne verma<br />ifrå tidleg um morgon til kvelds,<br />då det best er å skreppa si leggja<br />uppå ryggen og fara til fjells.<br /><br />Lat oss upp or dei solheite dalar,<br />lat oss gå yver heider og nut.<br />Der som fjellvinden panna di svalar,<br />skal me sitja og kvila oss ut.<br /><br />Og når uppe på høgdi med stender,<br />då me ser oss so vide ikring;<br />for nedunder ligg dalar og grender<br />og umkring oss stend fjelli i ring.<br /><br />All ting ter seg i strålande gidder<br />ifrå fjellet til dalen so trong.<br />Og dei aude og vidsveimde vidder,<br />dei skal fyllast med ljom av vår song.<br /><br />Nei sjå alle dei lysande nutar,<br />som for soli ei snøkåpe hiv.<br />Det er sterke og støduge gutar,<br />som ei ansar um stormarne driv.<br /><br />Her er vidder og grånande heider<br />på kvar sida so langt du kan sjå.<br />Og so fint og so skirt ho seg breider<br />yver alt denne fjell-lufti blå.<br /><br />Når so stundom me trøyttest på foten,<br />der me fram yver høgderne gjeng,<br />i den fine og grånande mosen,<br />då me finn oss den mjukaste seng.<br /><br />Me av vatnet det klåre vil drikka<br />som det ned undan snøbreden fell;<br />og av skreppa vår niste me taka<br />og det gildaste gjestbod me held.<br /><br />Der me sit då til soli ho siger<br />som i blod attum tinderne ned,<br />og or dalarne skuggarne stiger<br />med sin myrke og kveldstille fred.<br /><br /><em>gidder: dirring i lufta</em><br /><br />Kjelde: Vårsong: dikt i utval, Skjåk kommune, 2010, s. 26<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-7289379833592312770?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-2398259336994150062011-04-16T13:02:00.000-07:002011-06-18T16:20:54.276-07:00av Olav Øygard<br /><br />Den vesle bekken på fjellet sprang<br />og ned i dalen han trådde,<br />han tenkte ikkje på vegen lang<br />fyrr ut i havet han nådde.<br /><br />Han sette avstad med song og sprett,<br />so kvit mot steinen han skuma;<br />og ned i dalen han nådde lett<br />der fossen dura og bruma.<br /><br />Men ei han ansa um fossen skreik<br />so grovt at folk mest kje sansa;<br />han hivde seg i den ville leik<br />og lett på foten han dansa.<br /><br />Og sidan saman dei for sin veg<br />til dei i sjøen fekk runne.<br />Der fekk han liggja og kvila seg,<br />for han sitt mål hadde vunne.<br /><br />Kjelde: Vårsong: dikt i utval, Skjåk kommune, 2010, s. 23<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-239825933699415006?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-14338533312812358122011-04-16T12:33:00.000-07:002011-08-28T23:34:38.480-07:00av Aslaug Høydal<br /><br />Her oppe mellom urd og fonn<br />der freden rår,<br />her finn eg trøyst og lækjedom<br />for mine sår.<br />Det er dei sår som livet gav<br />som leitar på,<br />for livet driv eit hardhendt spel<br />med nokon få.<br /><br />Men vidda ligg der nett som før<br />forutan svik.<br />Så fattig kjem eg hit kvar gong<br />og drikk med rik.<br />Ei soningskjelde fjellet vart<br />for brot og sut,<br />det "vener" tok gjev fjellet att<br />og slettar ut.<br /><br />Eg jublar mot den høge luft<br />så lett og fri,<br />og famnar heile rømdi inn<br />som ho var mi.<br />Ha takk min Gud for alt eg fekk<br />i vederlag -<br />eit ope sinn, så sunn ein kropp,<br />så klår ein dag.<br /><br />Ei issoleia tek eg med<br />frå Dugurdshø,<br />i heimejord ho skal slå rot<br />og gå i frø.<br />Som oss kan blomen plantast om<br />frå skar til skar,<br />men aldri kan me anna bli<br />enn det me var.<br /><br />Kjelde: Alt som ventar, Ansgar, 1973, s. 40<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-1433853331281235812?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4828927741557781451.post-48820405176876451842011-04-16T12:15:00.000-07:002011-06-18T16:03:50.197-07:00av Aslaug Høydal<br /><br />No skjønar eg Gud<br />kvifor du vart så<br />hard og grusom.<br /><br />Du måtte bli slik<br />av å skapa all steinen<br />på Halvorshø.<br /><br />Djupe groper i<br />alt det gråe,<br />ber merke etter<br />hender som har skapt.<br /><br />Eg bøyer hovudet,<br />frys under dei<br />harde hendene.<br /><br />Kjelde: Alt som ventar, Ansgar, 1973, s. 20<div class="blogger-post-footer"><img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/4828927741557781451-4882040517687645184?l=fjelldikt.blogspot.com' alt='' /></div>Fjelldikthttp://www.blogger.com/profile/06986096483431103203noreply@blogger.com0