Fjellsang

av Bjørnstjerne Bjørnson

Når du vil på fjellesti
og skal nisten snøre,
legg så ikke mere i
enn du lett kan føre!
Dra ei med deg dalens tvang
i de grønne lider,
skyll den i en freidig sang
ned ad fjellets sider!

Fugler hilser deg fra gren
bygdesnakket viger,
luften biver mere ren,
høyere du stiger.
Fyll ditt glade bryst og syng,
og små
barneminner
nikke vil blant busk og lyng
frem med røde kinner.

Stanser, lytter du en gang,
vil du få å høre
ensomhetens store sang
bruse til ditt øre.
Straks en fjellbekk risler kvikt,
straks en småsten ruller,
føres hit din glemte plikt
med en verdens bulder.

Bev, men be, du bange sjel,
mellom dine minner!
Gakk så frem: den bedre del
du på toppen finner.
Der, som før, går Jesus Krist
med Elias, Moses;
ser du dem, skal ganske visst
farten evig roses.


Kjelde: Fjell i ord og bilde, Samlaget, 1995, s. 60

Kommentarer