Sjelebot

av Ragnhild Kolden

Forlikt med viu og vindflogo
sviv eg innover viddene
når det blir sommar
Ein sliten kropp årekkjer seg
ved synet av sjogflekkute fjell
Sårflengjer i sjela vølest
når fotblada søkk ned
i moselyngen ved Gjende

Kjelde: Ho inni meg, Dølaringen, 2001, s. 25