Blåstrupe

av Harald Sverdrup

Sitte i en kaldvåt grav av vier
med en glorie av mygg rundt hodet
og høre blåstrupen synge på Fokstumyra:
en fest klinger i luften,
et fjernt følge av bjelleringlende hester
fra en kongsgård,
hovedstadsstemmer fra fortiden,
hurtige fløytetoner fra busk til busk,
med ett helt nær
som et avgangssignal fra jernbanestasjonen,
en ny tid.
Fuglen flyr ut av tåken
med et bryst brautende som det norske flagg,
en plutselig sol i rødt og blått,
tegnet av et barn, eller av Gud.

Kjelde: Grønn kalender, Aschehoug, 1974. s. 17