Elvemøyi

av Olav H. Hauge

I ljose vårnæter,
når bjørkene
sprett på svadi,
slær ho ut håret
og trør dansen
med song framfor berget.
No er ho slutta å leika
og femner med kvite armar
det jarngråe fjellet
i eit langt
sugande iskyss.

Kjelde: Dikt i samling, Det Norske Samlaget, 2000, s.86