Stabbesteinar
av Olav H. Hauge
Stundom gjeng vegen
yver ei slette.
Det er ikkje livs fortap
um du ikkje fylgjer han,
men folk gjer det.
Oftast er det bergveggen
på eine sida,
hoggbratte floget på hi,
då lyt du fylgja vegen.
Bergveggen stengjer,
stabbesteinane grin
som ein tanngard:
Hald deg etter vegen!
Kantute stabbesteinar,
minte ut or berget
av trauste arbeidsmenn,
snur kvasse hyrnor
imot deg:
Me kløyver skallen på deg,
du skal ikkje rusa utfor.
Kjelde: Dikt i samling, Det Norske Samlaget, 2000, s. 199
Stundom gjeng vegen
yver ei slette.
Det er ikkje livs fortap
um du ikkje fylgjer han,
men folk gjer det.
Oftast er det bergveggen
på eine sida,
hoggbratte floget på hi,
då lyt du fylgja vegen.
Bergveggen stengjer,
stabbesteinane grin
som ein tanngard:
Hald deg etter vegen!
Kantute stabbesteinar,
minte ut or berget
av trauste arbeidsmenn,
snur kvasse hyrnor
imot deg:
Me kløyver skallen på deg,
du skal ikkje rusa utfor.
Kjelde: Dikt i samling, Det Norske Samlaget, 2000, s. 199
Kommentarer
Legg inn en kommentar