Vinterdag

av Olav H. Hauge

Kva vil det framande ljoset her?
Dagen er under kvite stjernor.
Og draumane gror under månen.

Berget har ord langt inne,
men bringa er stiv og skjegget frose.
Elvosen svarar med stutte blenk, open ei stutt stund,
og furone ofrar litt kvåe.
Fuglekongen skjek ned snø,
og hesten mimrar med rimut mule.
Veden rengjer ut klaka flesk,
og frosten et upp øksehoggi.

Men no stangar nuten solskiva i tusund spildror, slær
pliren hennar imot ein klote langt burte.
Høge grankjertar på rindane sloknar,
og trei roar seg i holti for natti.
Elvi sukkar i djuvet, støkkjer sin havlengt til is,
og steinane søv under snøen med grøne draumar i hjarta.

Kjelde: Dikt i samling, Det Norske Samlaget, 2000, s. 175