Iskaldt blikk

av Harald Sverdup


Det lyser blått fra breen.
Gud har iskaldt blikk.
Blå og røde mennesker beveger seg
forsiktig på en snøbro
over en usynlig sprekk.
De er festet til hverandre med en snor,
en navlestreng til livet.
Så enkelt det er å dø. For naturen
er vi knekkende likegyldige.


Kjelde: Solhest i berget, Aschehoug, 1991, s. 55