Gudbrandsdal

av Tore Ørjasæter

Gudbrandsdal med lange armar
krøkjer seg um jøtunbarmar,
sterkt i storkna famntak støypt.
Dalen over alle dalom
som hev gomol ætt i galom
er av Dale-Gudbrand døypt.

Vegafus eg leidi vende
gjenom myr og morkalende
nord-igjennom nørdst på Sell.
Stundom storkna som i strype,
kløyvd i kamp og tronge klype
Dalen upp mot Dovrefjell.

Dovre, Dovre! tungt det dyngjer,
gjenom soga vår det klyngjer
klang av namnet traust og trygt.
Norig, Norig! god er grunnen
for din livsens lagnad funnen,
som på Dovrefjell er bygt.

Kjelde: Dikt i samling, Ashehoug, 1985, s. 62