Einerkrøkla

av Trygve Bjørgo

Eldergrå på knokane.
Trassig-grøne kvister.
Sjølvgrodd og hardbalen
kuvar ho seg krøkla
sterkt ikring ein steinkult
på barden av ei rasurd.
Har leita fram og funne seg
ein verestad så vågal.

Ligg ho der og hykjer seg
når spretne bergablokker
reiser seg mot stillstand
og bykser ut or gråtinden.
Bryner seg i kåtskap
på sprang nedover urda.
Roast mellom standsbrør.
Gror så til med mose
etter kvart.

Vinden riv i einerkrøkla.
Frosten bit i baret.
Turken tærer krafta
i tråe sumardagar.
Men krøkla held seg grøn
gjennom alle årsens tider.
Byd deg krossmerkt bær
når grøda hennar mognast.
Er heilt seg sjølv einast her.

Kjelde: Kvit hest under hegg, Gyldendal norsk forlag, 1972, s. 15