Menneskeskogar

av Jan-Magnus Bruheim

Skog - skog.
Inn gjenom dalane
uppover lidene
myrane, moane.
Upp imot fjellet
som einslege vaktmenn.

Solskogar
stjerneskogar.
Skogar i måneskin.

Or urudt og skrint lende
or aur og or djup jord
rottrevlar leitar seg
ned gjenom grunnen,
lik fumlande fingrar
og finn seg feste.
Lyfter sitt spir
mot ljoset.

Ung skog og gamal
side um side.
Kviskrar i myrkret
lever i ljoset
når soli renn over lide.

Kjelde: Innover viddene, Norges Boklag 1968, s 15