Steinlav

av Signe Seim

På snaue fjellet
får steinen røyna
kor hard og berr han er.
Regn og snø
lyt han herda seg mot.
Vind og sno
gjer han snau og ru.

Heile tida
lyt steinen barka imot
og gjera seg hard.

Steinen veit
at andletet er kaldt.
Men steinhjarta kan bivra,
og det kan fara som ei linne
over andletet
når bladlav kjem og legg seg
mjukt til kinnet.

Då kan det fata eld i steinen.
I gråe lavet
bryt varme leter fram.

Kjelde: Det måtte vera her, Boksmia forlag, 2012, s. 22