Fjelldikt

av Bjørnstjerne Bjørnson                                         Fra i går. Jeg lengter til klarhet, så sterkt som nogen. Jo høyere opp, jo høyere tågen.                                         Fra i dag. I dag så jeg høyfjell med bre i brynet, i gråhold klarhet og frøs ved synet. Men midt imot sneen det livligste lyng og blomster, som blinker til myrsnipen: Syng, og de tok meg opp i sin fjellfriske prakt! Uforsagt! Kjelde: Jeg velger meg april : 95 dikt, Gyldendal norsk forlag, 1982, s. 74

av Bjørnstjerne Bjørnson Undrer meg på hva jeg får å se           over de høye fjelle? Øyet møter nok bare sne. Rundt omkring står det grønne tre,           ville så gjerne over; -           tro, når det reisen vover? Ørnen løfter med sterke slag           over de høye fjelle, ror i den unge, kraftfulle dag, metter sitt mot i det vill jag,           senker seg hvor den lyster, -           ser mot de fremmede kyster! Løvtunge apal, som intet vil           over de høye fjelle, spretter når somren stunder til, venter til neste gang den vil,          alle dens fugler gynger,          vet ikke hva den synger! - Den som har lengtet i tyve år         ...

av Bjørnstjerne Bjørnson Når du vil på fjellesti og skal nisten snøre, legg så ikke mere i enn du lett kan føre! Dra ei med deg dalens tvang i de grønne lider, skyll den i en freidig sang ned ad fjellets sider! Fugler hilser deg fra gren bygdesnakket viger, luften biver mere ren, høyere du stiger. Fyll ditt glade bryst og syng, og små barneminner nikke vil blant busk og lyng frem med røde kinner. Stanser, lytter du en gang, vil du få å høre ensomhetens store sang bruse til ditt øre. Straks en fjellbekk risler kvikt, straks en småsten ruller, føres hit din glemte plikt med en verdens bulder. Bev, men be, du bange sjel, mellom dine minner! Gakk så frem: den bedre del du på toppen finner. Der, som før, går Jesus Krist med Elias, Moses; ser du dem, skal ganske visst farten evig roses. Kjelde: Fjell i ord og bilde, Samlaget, 1995, s. 60