Blåstrupe
av Harald Sverdrup Sitte i en kaldvåt grav av vier med en glorie av mygg rundt hodet og høre blåstrupen synge på Fokstumyra: en fest klinger i luften, et fjernt følge av bjelleringlende hester fra en kongsgård, hovedstadsstemmer fra fortiden, hurtige fløytetoner fra busk til busk, med ett helt nær som et avgangssignal fra jernbanestasjonen, en ny tid. Fuglen flyr ut av tåken med et bryst brautende som det norske flagg, en plutselig sol i rødt og blått, tegnet av et barn, eller av Gud. Kjelde: Grønn kalender, Aschehoug, 1974. s. 17