Ovær i fjeillè
av Rolf Sørumgård De' æ et helsikes ovær ute, vind ule og sjogen driv inn gjennum ei otett glasrute. De' æ haust og oktober nå, -- i fjeillè, -- de' æ begynt å bli lange og myrke kveillè. N' Låghalt-Hans ha vore ette rupun i dag, -- døm strauk te fjells førre tosdan, -- hainn og 'n Syver i lag. I jår rusla 'n ne'att 'n Syver, -- me' rupsekken dørjande fuill, -- døm ha vore heldige serdu; ha fått tak ti mange kull. De' va' nå forresten ikkje berre rupo 'n bar me' se' ne' ei tyrt me' tifisk ha 'n og tikji me'. Tifiskan ha døm fanga me' hov i Vetlvassbekkjè, -- store va' døm og vog tongt i sekkjè. Min i kveill sit 'n Hans i bu'n åleine, 'n ha fyra i omne me' kjærringkjørr og eine, og i ljose frå ei sprukkje felomnsdør sit 'n og skjær kaku og kline på smør. Uttafor veggjom driv styggen sjøl på; sjodreve æ så tett at de' æ ikkje mogle å sjå, i nøvom og taksjeggjè d...