Fjelldikt

av Eldbjørg Nyborg og Ann-Christin Olofsson En liten maur titter opp mot soppen og synes nok at den er høy. For en liten maur ser den ut som et fjell. - Å, jeg må klatre opp. Her finnes mange godsaker. Jeg skal opp. Jeg begynner ved soppens fot. Et lite maursteg og et stort eventyr begynner. Et eneste lite steg og mauren er på vei. Mange ganger har jeg tvilt før jeg bestemte meg for å nå mitt mål. Forundret ser jeg mauren på soppens topp. Den iler raskt ned igjen, modig bærende på eventyrets erfaring fra en liten verden jeg ikke kjenner. Jeg snur meg og ser fjellets topp. Jeg står ved dets fot og jeg forstår. Jeg må begynne på mitt livs eventyr. Nå er det min tur til å ta et første steg. Kjelde: Naturens rikdom, Fjellheimen, 2009, s. 42

av Eldbjørg Nyborg og Ann-Christin Olofsson Stille står de der på fjellets topp. Avventende betrakter de soloppgangen. Med blikket rettet til alle kanter ser de lysets tilbakekomst hver morgen. Solens ild varmer dem. Til stede i nået mottar de varme, regn, snø og kulde. Den harde kalde vinden berører dem ikke. De forsetter sin betraktning av livets gang i by og land. Deres øyne når langt. De kommer fra en annen dimensjon. Nå er de bundet til Jorden. Skapt av vibrerende energi. Tålmodig iakktar de alt som skjer. De ber meg stille spørsmålet: Hvem er jeg? Kjelde: Naturens rikdom, Fjellheimen, 2009, s. 34

av Elbjørg Nyborg og Ann-Christin Olofsson Lysenergi på lysenergi, Majestetiske topper og frihetens vidder så vide at øyet knapt kan favne, er bare lys. Jeg nyter ferden i de rike viddenes verden. Et øyeblikk av stillhet og ro. En rype flyr opp. Et knippe av lys. Alt har sin tid. Alt har sin plass og sin oppgave. Jeg har min. Fjellets kveldssol bader jeg i. Takk Moder Jord og Fader Sol for denne dagen. Kjelde: Naturens rikdom, Fjellheimen, 2009, s. 74