"Haldaren"
av Theodor Caspari Hvor høyt over vidder og vanne den velter den mektige Memurubre mot tinder og styrtende strande, der ligger et kongelig mausole. - Her sover så tyst i sin grav en drott over blånende lande, og ingen vet noe derav. - Dypt under brehavets bårer der hever seg dristig den veldige hall, der blinker i blågrønne årer i hvelvet det kjølige iskrystall, der glitrer med perler og lin med søyler av stivnede tårer, den selsomme gravbaldakin - Der nede på sølvstukne puter der hviler i døden den villene rein, den herre til breer og nuter - et rike av blågrønne jøkler og stein. - Så lunt mot den gråbrune pels det kronede hode han luter, for nå er det aften til fjells. - Men engang var det dag om tind, ungdomsglød i gammelkaren, engang skar'n rappere enn viddens vind gjennom fjellet, engang var'n høvding over høyfjellsvalen: Heimdalshø til Uladalen, Falken fra til Glittertind . - I sin ...