Gudbrandsdal
av Tore Ørjasæter Gudbrandsdal med lange armar krøkjer seg um jøtunbarmar, sterkt i storkna famntak støypt. Dalen over alle dalom som hev gomol ætt i galom er av Dale-Gudbrand døypt. Vegafus eg leidi vende gjenom myr og morkalende nord-igjennom nørdst på Sell. Stundom storkna som i strype, kløyvd i kamp og tronge klype Dalen upp mot Dovrefjell. Dovre, Dovre! tungt det dyngjer, gjenom soga vår det klyngjer klang av namnet traust og trygt. Norig, Norig! god er grunnen for din livsens lagnad funnen, som på Dovrefjell er bygt. Kjelde: Dikt i samling, Ashehoug, 1985, s. 62