Det store gloria
av Theodor Caspari Det vugger, det velter et tonehav ut over de sollyse vidder. - Snart slår det mot himlen, snart stilner det av og synker til fløytekvidder. - Og alt hva som lever og ånder, er med, den skinnende bre, de blakrende aspeblader, det svakeste sus av en surklende myr, de tassende dyr og sommerfugl-sum, av ølrøkens glitrende silkespinn, avfarende vind og bekkens saltomortaler - - - alt vokser og synker og samles i ett i fjelldagens brusende åndedrett, alt dempes og daler, tar til og dør av, og det - det er høyfjellets Gloria . - Hør! Til pauker og basuner faller med orkanens velde tusen himmelhøye fjelle, barske, brynjekledde - inn! - Alt forstummer, - alt går under - død og borte under disse svære sorte tonemassers tordenbrak. - Hundre tusen fioliner slår ei til, synker til en enslig harpes fine klingre æolspill. - Se, da stilner kjempekoret av med ett. - To prelater, - Gli...