Portrett av et fjell
av Harald Sverdrup Knutshø i hemmelighetsfull treenighet, bratt mot Drivdalen, i sør slynger seg myke stier og dyretråkk som minner oss muntert om barndommens første møte med det grønne. Et nyklekket rypekull triller inn i vieren, skittengule unger blomstrer om kapp med runde rakler. Pass opp! En mekrende rypelatter rykker i mellomgulvet. Over bratthenget står en fugl i brann. Tårnfalk stuper som ut av en flammekaster mot en tordivel som satt i dens kikkertsyn. I kronglebjerkskogen skytler dverfalkens skrik, et lyn suser forbi, et glimt av fullkommenhet risper over netthinnen. I sandbakken nikker malurtens matte soler til vår blåøyde dumhet og orkidéenes giftiggrønne insektblomster gir oss et bilde av vår egen vellystige ondskap. Blindurtens lyse øye-eple, med brunfiolette årer, ser oss ikke, intet i naturens grønnhet har syn for oss. Halvveis oppe blomstrer kulden i berget, isranunklenes hvite og rosa gobelin gjennomflerret av småstein, en forrykt livsvilje...