Hundvåko

av Rolf Jacobsen

Hundvåko, Hangur og Skriulaupen.
Underlige navn vi har i dette landet vårt,
liksom hogd ut av berget, rett og slett,
eller skåret ut av gamle trestubber.

Men de svarer liksom ikke lenger til noe.
Vil kanskje ikke kjennes ved oss,
og ikke vi ved dem. Ikke motellene. Ikke bensinstasjonene,
og det vi snakker om eller tenker på.

Framrusthovdi, Uppnostindann', Tindulvstølane.
Det må ha bodd noen her før
som var mere kjente her enn vi er blitt,
og tok ordene rett ut av fjellveggen
og hogde dem til for oss som runer.
Holder det?

Kjelde: Samlede dikt, Gyldendal, 1999, s. 322