Sjoa drømmer stilt bak grene

av Theodor Caspari

Sjoa drømmer stilt bak grene,
månen strør sitt blanke sølv over kve. -
Reis deg, Ragnhild! Våkn du vene!
   Gjekkende
   i knekkene
   går bekkene av sted. -

Reis deg, Ragnhild! Stille bare!
Vekk ikke med låsen orren til spill!
Skrem ei vekk den vesle hare!
   Setter seg
   og retter seg
   og undres hva jeg vil. -

Hva jeg vil? - Vil i ditt brune
viddefriske øye senke min harm,
vil i vårens stund, den lune,
   ta deg
   og dra deg,
   du fagre til min barm. -

Hva jeg vil? Men hvor du skjelver! -
Reddes du for nattens lekende vind? -
Høyt seg himlens kirke hvelver.
   Vinkende
   står blinkende
   for alteret Nautgardstind. -

Hva jeg vil? Vil bruden hente.
Lengtende jeg lytter etter ditt ja.
Alterets stjernebluss er tente. -
   Veneste
   og eneste
   så hviske du det da! -

Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens forlag, 1945, s. 38