Stilt

av Martinus Høgaasen

Det er stilt her det lirla med jubel og lokk.
Det staar ingen og kauar og kved paa min traakk,
det er stilt, det er stilt inni fjellet.
For ho som eg elskar, ho reiste sin veg
til dalen med draumen om henne og meg -
No stikar ho nede i hellet.

Det er stilt millom greiner der leoken gjekk best.
Det er stilt i mi stugu - ifjor var det fest.
Det er stlit, det er stilt inni fjellet.
Det er berre som kviskring av minne - og graat,
og lauvet er gulna, og lunden er vaat,
her uppe som nede i hellet.

Kjelde: Vaarbekk vaknar; klunk paa ymse strenger, Norske forfatteres forlag, 1923, s. 25