Avdagsstund
av Jan-Magnus Bruheim
Mot himmelleite skire haustfjell rundar
sitt hovud imot blånen. All ting skundar
seg heim til kvelds før ljoset glader av.
Ein songfugl dreg ein tone, tolkar før han blundar
all skapnings takk for det som dagen gav.
I avdagsstundi, over djupe grunnar
vidfløygde tanken speglar seg i brunnar
av ro og stille etter fredlaust kav.
Nå fangar dagsens jæger jaktfalk til seg
plystrar inn att sine hundar.
Det kveldar stilt innover alle lundar
Kjelde: Ved kjelda, Noregs Boklag, 1972, s. 63
Mot himmelleite skire haustfjell rundar
sitt hovud imot blånen. All ting skundar
seg heim til kvelds før ljoset glader av.
Ein songfugl dreg ein tone, tolkar før han blundar
all skapnings takk for det som dagen gav.
I avdagsstundi, over djupe grunnar
vidfløygde tanken speglar seg i brunnar
av ro og stille etter fredlaust kav.
Nå fangar dagsens jæger jaktfalk til seg
plystrar inn att sine hundar.
Det kveldar stilt innover alle lundar
Kjelde: Ved kjelda, Noregs Boklag, 1972, s. 63
Kommentarer
Legg inn en kommentar